Helten Lambert fikk endelig som fortjent!


Dessverre er det slik at man gjerne kommer til et punkt i en fotballspillers karriere, hvor man ikke lenger tør å drømme. 

Ungdommen vil på sin side tenke at  de kun er én god sesong unna det store gjennombruddet. Og de har så evig rett. Premier League - i all sin prakt - er innenfor rekkevidde for alle spillere som havner i talentspeidernes søkelys. Men, det er gjerne de under 24 år som er aktuelle. 

Når man befinner seg rundt 25, derimot, er man ikke lenger ung og lovende. Majoriteten av fotballspillere er motvillig nødt til å innse at stjernestatus og landslagsfotball rett og slett ikke ble dem til del. Heller enn å skue fremover, begynner tankene å dreie seg om "Hvor lenge kan jeg holde karrieren gående?". Kampen for overlevelsen begynner...

Det er tydelig at Englands landslagshelt Rickie Lambert aldri har tenkt på samme måte. 

Da Southampton-spissen vedgikk at han "trolig har drømt hele livet" om å score for England, var det klart at han virkelig mente det. Selv i en alder av 31 år hadde han ikke gitt opp håpet, selv om landslagsspill aldri har virket å ligge i kortene for ham. 

Etter at han brutalt fikk reisepass av Steve McMahon i Blackpool i en alder av 18 år, tilbragte Lambert de neste fire månedene i Macclesfield Town i håp om å spille seg til kontrakt. I mars 2001 klarte han nettopp dét. Etter å ha levert åtte scoringer i løpet av 44 kamper for the Silkmen i League Two, tok 20-åringen steget opp i League One med Stockport County. Den første sesongen endte med to fulltreffere, mens de påfølgende to ga 16 scoringer. 

Da Lambert var 23 år, tok han et steg ned på fjerde nivå for spill med Rochdal. 28 mål og 64 kamper senere var mannen i ferd med å slå ut i full blomst. Få syntes å legge merke til prestasjonene. 12 måneder etter av Lambert igjen på reisefot - denne gangen til Bristol Rovers. Angriperens femte klubb på seks år. 

Jeg kjenner mange fotballspillere som underbevisst har vært villige til å ta til takke med "det de har". De har en familie å brødfø, og tar én kontrakt av gangen - i håp om en grad av stabilitet. Å sørge for at regningene blir betalt har hatt førsteprioritet. Alt annet en bonus. 

Det brennende ønsket om å virkelig slå igjennom blir raskt erstattet av et behov for å beskytte hva de allerede har oppnådd. Spillere mener selv de trener hardt, de tror de gir alt, men med vissheten om at karrieren aldri kommer til å bli like god som de en gang drømte om. 

Rickie Lambert vurderte sikkert nevnte scenario. Men, han valgte å si "nei takk". I stedet jobbet han enda hardere, og fortsatte utviklingen. Angriperens prestasjoner i Bristol Rovers førte til at Southamton hentet ham i 2009. Det perfekte tidspunkt. Med sine 27 år sluttet han seg til en klubb på oppadgående - uten at han aktet å hvile på sine laubær av den grunn. Og kommende sesong kan vise seg Lamberts beste noen sinne. 

Saints-spissen er et fabelaktig forbilde for enhver spiller med ambisjoner - og for fotballspillere som i midten av 20-åra tror at sjansen har løpt fra dem. 

Dersom du kan riste av deg skuffelser, tro på deg selv, streve etter å bli bedre - og skape de perfekte omgivelsene for å lykkes - ja, da er alt mulig. Selv om du begynner å komme opp i årene. Det eneste du trenger å gjøre, er som Rickie Lambert: Våge å drømme.