Fra en spillers ståsted: Overgangsvinduet har utspilt sin rolle


Greit. Nok er nok. Det må da være på tide at de som dette handler om skal bli behandlet med en viss grad av verdighet og medfølelse. Den nåværende situasjonen er forhistorisk.

Jeg snakker selvsagt om profesjonelle fotballspillere og det latterlige overgangsvinduet. Du må gjerne fnyse av det jeg skriver, men faktum er at denne tiden av året kan være et mareritt for spillere – spesielt de som ikke var klar over at de ikke lenger var ønsket. De har lagt ned bøttevis av svette i et forsøk på å imponere treneren i løpet av de siste to månedene, det er blanke ark med fargestifter til og optimisme i forkant av en ny sesong. Familien er glad og har fått satt røtter, man har fått nye, gode venner og skoleuniformer er kjøpt inn til barna. Så ringer agenten og forteller at arbeidsgiveren din ønsker å selge deg til en klubb 300 mil unna.

”Hva om jeg ikke ønsker å bli solgt?”
”Da er du ute i kulden frem til neste overgangsvindu i januar”
”Pokker”

Jeg kan formelig høre deg si at dette er en del av en fotballspillers liv. Du har selvsagt helt rett i det. Spillere er, og har alltid vært, små brikker i et større spill. Spørsmålet er hvorfor vente til det har gått tre-fire kamper inn i sesongen før de store rokeringene skal foretas i troppen (og med ringvirkningene det har for familiene det angår)? Det henger rett og slett ikke på greip.

Jeg ønsker ikke overgangsvinduet til livs. Absolutt ikke. Det er en sikkerhet for så vel spillere som klubber, og er et stabiliserende tiltak. Men, hvorfor ikke stenge overgangsvinduet 1. August heller enn 1. September? Det burde da vitterlig passe både klubb og spiller å få unnagjort kjøp og salg så tidlig som overhode mulig?

For de spillerne som blir solgt mot sin vilje er det en fattig trøst å flytte overgangsvinduet. Jeg vil likevel hevde at det må være en behageligere overgang å vite at man i det minste har to uker på seg til å bli kjent med nye lagkamerater, finne et nytt sted å bo, ordne ny skole for de håpefulle, lokalisere den nærmeste nattklubben osv. Å skulle gjøre alt dette mens viktige kamper pågår tjener ikke noen.

Det er ikke bare spillere med nedadgående karrierekurve som ville vært tjent med disse endringene. Spillere som forlater en klubb til fordel for større og bedre ting, eller bare for å få førstelagsfotball, vil også ønske å få en mulighet til å komme seg noenlunde i orden før sesongen sparkes i gang.
Dersom du ønsker å forlate en klubb, er det fint at det skjer så kjapt som mulig. Selv om overgangen blir satt på vent helt til siste minutt (noe som alltid er tilfelle) 31. Juli – hvem bryr seg? Du har spart deg fire uker med neglebiting og usikkerhet.

Trenerne burde også ønske en slik endring velkommen. Urokråker som Clint Dempsey og Luka Modric hadde ikke hatt mulighet til å streike. Dersom de går glipp av klubbens sesongoppkjørings-tur er det ingen stor greie. Enten er spilleren ute, eller så har han signert en ny kontrakt innen 1. August.

Sesongstart vil bli den mest spennende tiden av året. Fylt med optimisme kan man si ”Dette er oss, dette er laget vårt – la oss gjøre denne sesongen til det vi alle har drømt om”.

Slik ting er nå, er august er skummel måned. Det er både rart og urovekkende å ikke vite hvilket lag du skal kjempe for. Hvem er i klubben på lang sikt? Hvem er i ferd med å finne seg ny arbeidsgiver? Hva om treneren henter inn en spiller i min posisjon?

Den sedvanlige avslappede og spøkefulle stemningen vil for alltid eksistere i garderoben. Det vil likevel være en ikke-uttalt frykt for fremtiden og selvoppholdelse står i fokus. I gamledager – da overgangsvinduet først ble introdusert, og engelsk fotball ikke ønsket å høre snakk om det – var spanske og italienske klubber i starten av sesongoppkjøringen. Slik sett var det fornuftig å stenge vinduet 31. August.

Nå er det imidlertid slik at de fleste europeiske ligaer sparkes i gang omtrent på samme tidspunkt – og det er før skolestart. Jeg evner ikke finne et eneste argument for hvorfor det ikke er best for alle parter å flytte overgangsvinduet til perioden 1. Juni – 1. August. Alt man trenger er en dose sunn fornuft. Men, det er også der problemet ligger.