United uten kantspillere er lovende saker!


Det er noe du bare ikke forestiller deg at enkelte trenere vil gjøre. Du kunne for eksempel ikke se for deg Brian Clouch bruke Twitter. Man hadde begynt samtalen med "Så, Brian... Det du gjør, er å ta hashtag og..." Pang, så hadde du fått to tett og ei badehette. Game Over.

Det skal også vanskelig gjøres å tenke tanken om at Roberto Mancini ville uttalt at skjerfene ikke var viktige for ham.

Mest overraskende er det likevel at Sir Alex Ferguson har plukket en startellever som ikke inneholder en eneste kantspiller. Det er selvsagt for tidlig å trekke noen konklusjoner, men den taktikken han begynte mot Cluj ble fulgt opp i kampen mot Newcastle - en oppsiktsvekkende smal oppstilling. Det strider ganske enkelt mot klubbens historiske prinsipper. George Best, Steve Coppell og Andrei Kanchelskis er tre navn som representerer Old Trafford-klubbens forkjærlighet for raske kantspillere. Det har også vært andre helter, men ikke som i like stor grad bekrefter tradisjonen. I den moderne æraen finner vi Ryan Giggs, David Beckham og Cristiano Ronaldo som skapte sine navn på vingene, og i fortsettelsen ble nøkkelspillere.

Da Ronaldo forlot Manchester United, ble han ikke erstattet med noen som kunne fylle vakumet etter ham. I stedet valgte Ferguson å gå for et trygt alternativ - nemlig en ving. Antonio Valencia er en hensynsløs rettvendt spiller, hvis partnerskap med Rooney var nok til å holde United i tittelkampen. Bakteppet var et stadig aldrende midtbaneledd. Ferguson valgte deretter å overse det skrikende behovet for forsterkninger sentralt på midtbanen, og valgte følgelig å hente Ashley Young. Nok en flankespiller, med andre ord.

Resultatet ble som det måtte - United ble overkjørt på midtbanen. Det skuffende 0-3 tapet mot Newcastle står som et godt eksempel på tilstanden, men også ydmykelsen i tapet mot Athletic Bilbao skal nevnes. Det vi imidlertid kanskje husker best, var Yaya Toure med hovedrollen i Kattens lek med Musen i oppgjøret mot Manchester City.

Manchester United-fansen gikk med et håp om at Ferguson endelig ville hente en genuint, eksisterende, sentral midtbanegeneral. Ikke før de hadde tenkt tanken, hadde Ferguson nok en gang evnet å provosere med å hente Shinji Kagawa. Etter å ha spilt på venstrekanten i et par kamper kunne det se ut som om United-nestoren hadde bestemt seg for å transformere spillere til vinger heller enn å kjøpe dem. Kampen mot Cluj, og formasjonen mot Newcastle, indikerer at Ferguson har kommet opp med en høyst uventet løsning på et utrolig åpenbart problem.

Han har mistet vingene sine. Ashley Young er skadet, men var da vitterlig aldri overbevisende i storkampene. Hans spesialitet har vært å kaste seg ned på bakken i jakten på billige fripark og straffespark. Ryktene vil ha det til at inneværende sesong er Luis Nanis siste på Old Trafford, og Antonio Valencia er den mest endimensjonale spilleren United har hatt i stallen på år og dag. Med fire eller fem navn som Wayne Rooney, Tom Cleverley, Paul Scholes, Michael Carrick og Kagawa skal det ikke være vanskelig å legge Yaya Toure bak seg mentalt, ei heller matche Bilbao hva angår energi. Ved å fokusere på den sentrale midtbanen går de samtidig på akkord med sin fremste styrke - nemlig det direkte angrepsspillet.

Mot de beste lagene holder ikke nevnte. Faren er at ved manglende disiplin, vil backene stå utsatt til. Mot Paolo Maldini og Gary Neville (ikke le) hadde ikke dét var et problem. Mot Patrice Evra og Rafael - som begge er gode offensive backer, men som grenser til ubrukelige defensivt sett - må motstanderens angripere formelig gråte av glede når de halser fremover på jakte etter mål. Det er naturlig nok ikke gitt at dette er katastrofalt. Sett i lys av at det ikke er altfor mange virkelig gode lag i Premier League, har Ferguson kokt sammen et spillesystem som finner plass i både Kagawa, Rooney og Robin Van Persie i startelleveren. Alle spiller tilnærmingsvis i sine foretrukne posisjoner. Det kan plutselig være nok til å vinne serien.