Sidespeilet: Spillere som filmer bør straffes ved hjelp av videobevis



Greit nok. Luis Suarez blir straffet av dommere som ikke tror på ham når han går overende i feltet. Fint, sier jeg. Det går nok fremdeles noe tid før den irriterende
uruguayaneren er tilbake i "hviteboka" blant en del av oss.

Rett skal imidlertid være rett. Luis er ikke den eneste røveren. Det tar litt tid før man får full oversikt dersom vi skal se på listen over spillere med gult kort for filming denne sesongen. Dusinvis av spillere har satt seg selv i et dårlig lys, og vi vet alle at forbryteralbumet vil vokse i månedene som kommer.

Enkelte vil hevde at det å filme er en del av sporten. Som tidligere spiller forstår jeg simpelthen ikke hvorfor vi aksepterer slike snyltere. Ofte blir slik oppførsel belønnet, eller sågar rettferdiggjort, av at det har vært en minimal berøring. Det er rett og slett for ille.

Spillere vet akkurat hva de gjør når de ruller rundt på gressmatta, og de som formelig snyter seg til mål og seier bør settes i gapestokk.

Fotballen har uansett behov for at første og fremst trenerne går foran med et godt eksempel. Problemet er bare at trenerne drar vel så stor fordel av jukset som spillerne. Til tross for spredte protester er det ikke en reell vilje til endring.

Jeg har spilt under trenere som har kritisert både meg selv og lagkameratene for at vi ikke har kastet oss ned, når vi har blitt taklet innenfor sekstenmeteren.

"Du var i feltet. Du burde kastet deg ned. Hva pokker tenkte du på, din idiot?"

Nokså uverdig, eller hva?

De fleste fotballspillere har vært i samme situasjon på et eller annet tidspunkt. Det er den måten man tenker på når man som trener er avhengig av resultater for å ha en jobb. Bør man av den grunn være likeglad så lenge en dommeravgjørelse går ens egen vei?

Det er akkurat derfor fotballen er i ferd med å bli svertet av spillere som er villige til å tuske til seg seieren på simpleste vis. Vissheten om at et fall innenfor sekstenmeteren behager treneren gjør et gult kort vel verdt risikoen. Og hvorfor ikke?

I profesjonell fotball, hvor alle har vært utsatt for en urimelig dommer, rettferdiggjør én ulovlighet den andre.

Det er derfor jeg mener at man i likhet med Fantomet bør være hard mot de harde. Dersom fotballens omdømme skal holdes i hevd, og at vi slipper filming, må reglene håndheves strengt. Det betyr at filming automatisk skal innebære rødt kort.

Dersom en takling blir satt for sent, anses det som uakseptabelt. Hvorfor er det da slik at åpenlys svindel ikke ses på med samme grad av avsky? Uansett hvem og uavhengig av hvor bør de skyldige straffes med rødt kort og tre kampers utestengelse.

En spiller som er ute med karantene er en misfornøyd spiller. Og er det noe en trener ikke bruker tid på, så er det spillere som ikke er aktuelle for laget.

En enkelt regelendring gjør at en spiller som forsøker seg på svindel samtidig må vurdere om det er verdt risikoen.

Filming er ikke alltid sort-hvitt. Det kan være subjektivt. Én persons tolkning kan skille seg fra en annens. For hver Tony Pulis er det en Roberto di Matteo.

Så hva er løsningen? Jeg mener at slike saker skal opp for et tribunal. Ikke etter seks måneder når alle har glemt de tre verdifulle poengene, men snarere like etter at forseelsen har funnet sted, og ved hjelp av videoteknologi.

Samtlige Premier League-stadia er utstyrt med gigantiske skjermer, og FIFA har valgt å plassere ekstradommere bak målene. Hvorfor ikke benytte seg av begge deler dersom det er nødvendig?

Jeg ser ikke problemet med et system hvor man kan anke en dom.

Dersom en forsvarsspiller føler seg snytt av en motstander som filmer, så ber han ganske enkelt om at episoden gjennomgås. På samme måte bør en spiss som har fått rødt kort ha muligheten til å bevise at det faktisk var snakk om et reelt frispark eller straffe.

Så handler det om assistentene ved sekstenmeterne som nesten aldri benytter seg av fjerdedommerne for å ta avgjørelser. Tre enstemmig "Ja" eller "Nei" hadde gitt et langt mer rettferdig resultat. Dersom det skulle være uenigheter i panelet er det den opprinnelige avgjørelsen som gjelder. En tapt anke bør samtidig resultere i én dags karantene for forsvarsspilleren eller angriperen.

Det som er poenget, er at mens eksperter og spillere sikkert vil argumentere for at det er gråsoner i forbindelse med enkelte episoder, så er faktum at spilleren selv vet om han er skyld i et frispark eller om han har snublet med overlegg. Når de ligger der på bakken, gjør de med andre ord ikke annet enn å klage sin nød. De forsøker ganske enkelt bare å gripe muligheten.

Det er på tide at man slår hardt ned på filming i fotballen. Hvis ikke, så må vi akseptere at det er en del av sporten. Det hadde i sannhet vært en trist dag for et så vakkert spill.