Italias fotballfyrster: Andrea Agnelli regjerer i skyggen av Calciopoli


I Frankrike er det Peugeot. I Italia er det FIAT.

Fabbrica Italiana Automobili Torino (FIAT) er et av de mest berømte italienske varemerkene. Og har man først sagt FIAT, må man også nevne Agnelli. Og da følger Juventus like etter.

La Vecchia Signora (Den Gamle Dame) er på mange måter selve symbolet på italiensk fotball - sønderskutt av skandaler, men også den klubben som har flest italienske mesterskap på samvittigheten, og som har blitt en institusjon i europeisk fotball. Spør du et tilfeldig knippe mennesker om hvilken klubb de forbinder med Italia, vil de fleste svare Juventus. 

Edoardo Agnelli overtok tømmene i klubben i 1923, og han var også mannen som reiste et nytt stadion for Juventus. Etter den tid har navnet Agnelli vært uløselig knyttet til Juventus i hva som er det mest iøyenfallende fotball-familiedynastiet i støvellandet. 

Agnelli - tidligere Italias rikeste mann, berømt for sin ledelse og stil; på alle måter et stilikon - en herre som var med på å definere hvordan italiensk fotball oppfattes den dag i dag. 

Det som kanskje er overraskende, er at Juventus alltid har vært en klubb hvor man også har sett de forretningsmessige konsekvensene av klubbdriften. Og det er her familien Agnelli kommer inn i bildet. Det er snakk om en familie som er forankret i sin egen del av Italia.

Juventus har ikke vært helt forskånet for problemer knyttet til kampfiksing: Senest i mai 2006, da klubben etter to strake seriemesterskap plutselig befant seg på tiltalebenken i den såkalte Calcipoli-skandalen. 

Nå er ikke skandaler noe man er helt fremmed for i Italia, men Calciopoli var på mange måter noe spesielt; ikke minst fordi nasjonens største klubb var innblandet. Og fordi man fant det bevist at sportsdirektør Luciano Moggi var en av hovedmennene i den omfattende svindelsaken. 

Politiet satt med hele bevismaterialiet på bånd etter måneder med telefonavlytting. Det var i sannhet snurrige saker som kom frem i lyset; blant annet det formidable nettverket som omhyggelig planla utvelgelsen av de "rette" dommerne. Det var i Juventus' øverste ledelse at man fant arkitektene bak snusket. Mens AC Milan gikk fri, ble det utmålt harde straffer for Lazio, Fiorentina og naturlig nok Juventus.


Luciano Moggi ble utestengt fra italiensk fotball på livstid, mens eierne av Fiorentina - brødrene Della Valle - fikk tre års karantene. 

Etter flere anker ble de opprinnelige straffene moderert noe. Juventus slapp imidlertid ikke unna tvangsflytting ned til Serie B. Det som verre var: Klubben ble fratatt sine to seneste mesterskap. Skal du starte et slagsmål i Torino, er den beste måten å fortelle Juve-supportere at de kun står med 29 Serie A-titler (ikke 31). 

I det hele tatt var det Juventus som endte med å få den hardeste smekken på fingrene av samtlige involverte klubber. Et hardt slag som en klubb som, om enn ikke uskyldig, ikke anså at de hadde gjort noe de andre toppklubbene ikke hadde gjort. Især hatet mot Inter Milan og familien Moratti ble grundig dokumentert, gjennom en samtale mellom Moggi og daverærende trener Marcello Lippi. 

Vel var Calciopoli en kjedelig sak, men i Torino tror de stadig den dag i dag at klubben ikke gjorde annet enn hva som var gjengs - og de peker spesielt på Milano-klubbene. Den eneste forskjellen var bare at Juventus ble tatt med buksene nede. 

Nedrykket til Serie B var i sannhet å slippe billig unna sammenlignet med den opprinnelige dommen, som ville sendt klubben ned ytterligere en divisjon. En rekke stjernespillere takket uansett farvel - de samme som hadde ført Juventus til de nå annullerte seriemesterskapene. Zlatan Ibrahimovic og Fabio Cannavaro bar blant profilene som forlot klubben. 

Men at Juventus er noe spesielt ble understreket av alle de store navnene som ble værende. De som tok turen ned i Serie B: Gianluigi Buffon, Alessandro Del Piero, David Trezeguet og Pavel Nedved. De fullførte sine kontrakter, mens spillere som Giovinco og Marchisio slo igjennom på nest øverste nivå.


Bianconeri rykket selvsagt kjapt opp i det gode selskap igjen. Mesterskapstitler og sportslig suksess til tross, Calciopoli har satt skitne spor på den stolte klubben. Juventus' nåværende president - Andrea Agnelli - er da vitterlig klar over skaden. Når det regner på Juventus, drypper det alltid på FIAT. Altså, eier man 60% av en stor fotballklubb, må man gjøre gode miner til slett spill. Men, ettersmaken fra Calciopoli er bitrere enn ren Campari. 

Uansett hvor mange fotballkamper Juventus måtte vinne på banen, vil Calciopoli være klistret til klubben i overskuelig fremtid. At klubben for øvrig er en av de best drevne, og økonomisk sunneste av den europeiske eliten, betyr mindre i denne sammenheng. Familien Agnelli har store ambisjoner for Juventus. Men, har man blitt fersket i juks én gang, er det noe både supportere og aksjonærer husker.

Det til tross for at hukommelsen i Italia - gjennom alle tider - har vært... skal vi si selektiv?