Uverdig avskjed var Moyes' siste ydmykelse!


Manchester United skulle være klubben som gikk motstrøms i den moderne fotballens krav til umiddelbar suksess. Med måten de har håndtert sparkingen av David Moyes på, har de snarere vist de verste sidene av nevnte. Det faktum at så vidt mange journalister hadde saken klar allerede mandag, illustrerer lekkasjer fra høyeste nivå. Tiden mellom den åpenbare lekkasjen og da avskjeden var et faktum, gjorde at Moyes måtte leve i uvissa. Situasjonen ble stadig mer ulevelig for Moyes. Og klubben må ha visst nettopp dét. I sannhet var det hele en inhuman henrettelse. 

Moyes står tilbake som en eneste stor vits. For all del; en rolle han selv sørget for å innta, selv om han hadde fortjent bedre. Det handler ikke så mye om timingen av sparkingen, men snarere tiden det tok. Man kan fint forstå hvorfor Uniteds høye herrer ønsket å kvitte seg med Moyes, når man tross alt skal forsøke å hente inn stjerner. De skulle uansett ha kvittet seg med Moyes på samme måte som når man tar av et gammelt plaster. Kjapt, og i én håndvending. Etter 18 timer, vil Moyes ha kjent hvert eneste hårstrå bli revet av.

De eneste som står tilbake med en viss form for verdighet, er Manchester United-fansen. Det er sjelden at noen trener, spesielt på dette nivået, kan fjernes uten at supporterne har vist misnøye på tribunen. Det eneste tegnet til uro på Old Trafford, var banneret som ble flydd over stadion tilbake i mars. Og selv dét til mishagsytringer fra publikum. United-supporterne skjønte greia med verdighet.

De stilte seg bak Moyes tidlig i sesongen. Ikke fordi de ble avkrevd lojalitet av Sir Alex Ferguson. Snarere fordi de visste at det var det rette å gjøre, selv om mange hadde sine tvil til ansettelsen. Det var fremdeles støttende tilrop så sent som i februar, da bortefansen taktfast sang navnet hans i 0-0 kampen på the Emirates.

Når tvilen tok overhånd, fortsatte de likevel å støtte laget. Da alt håp var ute, som i hjemmekampen mot Liverpool i midten av mars, benyttet de den siste delen av kampen på å minne alle om klubbens stolte historie. De lot ikke vreden gå utover Moyes. Selv om de hadde grunner gode nok. De sparte ham for ydmykelsen og skammen forbundet med offentlig henrettelse. Den tidligere Everton-treneren kunne sannelig ikke ha bedt om mer.

Det er vanskelig ikke å føle med Moyes i dag. Han var ikke rett mann, noe han beviste veldig kjapt. Men, ikke bare bærer han med den kortvarige skammen ved å få fyken. Han er også på det rene med at navnet hans vil være synonymt med fiasko i flere generasjoner fremover. Kanskje redningen er at med Wilf McGuinness på samme side i historiebøkene, vil konklusjonen være at til de grader å hoppe etter Wirkola er forferdelig vrient. Men, det trenger ikke være verdens undergang.

Det finnes lærdom å hente fra dette. Og selvsagt; det vakre med den moderne fotballen er at det svinger begge veier. Både i Tottenham og Newcastle er det trenere som sitter løst i stolen. Det er slett ikke sikkert Moyes må vente lenge før han får sin neste mulighet.

Hvem overtar etter David Moyes? Ikke Jürgen Klopp...