Sørgelige Sunderland styrer mot nedrykk


Nesten samtlige av nedrykkskandidatene i Premier League har en viss gnist; noe ved seg som gjør at de kan overleve. Southampton besitter angrepsalternativene Rickie Lambert, Ramirez, Rodriguez og Lallana. Wigan trenes av en herremann som varmer hjerter mer enn hundevalper i vårsola, og har i tillegg spissen Arouna Kone. Sistnevnte forvirrer motstanderne med lite mer enn sin uryddige hårfrisyre. Aston Villas førsteellever består av en rekke unggutter med forglemmelige navn, som gjør alt de kan for at Chrstian Benteke får baller å jobbe med. Ikke noe galt i dét. Reading gjør på sin side et forsøk på å spille en sesong i Premier League med Football Managers genererte navn. De som måtte tro at Hope Akpan og Shaun Cummings er reelle navn må tro om igjen. Queens Park Rangers vekker derimot interesse på samme måte som en massiv bilulykke. 

Men, vi har også et annet lag med i kampen om ny Premier League-kontrakt. Sunderland. Inneværende sesong har vært en tragedie for Wearside-klubben, og nærmer seg nedrykksstreken i faretruende hastighet. 

Tegnene var tydelige allerede i sesonginnledningen: The Black Cats måtte utstå en forferdelig start på 2012/2013, hvor laget kun noterte seg for to seiere i løpet av sine 16 første kamper. Stadium of Light-laget evnet deretter å kare seg opp på en plass rundt midten av tabellen; mye takket være Simon Mignolet (som du kanskje vet spilte rollen som Augustus Gloop i 1971-utgaven av Willy Wonka and the Chocolate Factory) og scoringene fra den skotske Raul - Steven Fletcher. 

Fletcher pådro seg en skade under landslagsoppdrag for Skottland. Men, vi snakker om en Premier Leauge-klubb her. De har vel andre spisser tilgjengelig, ikke sant? De har Danny Graham; en uttalt Newcastle-supporter som gjør en fabelaktig jobb bak fiendens linjer (For å være rettferdig; Graham var strålende for Swansea i fjorårssesongen). Også har vi... Conor Wickham. Jeg tror jeg runder av snakket om angripere nå.

Tingene ser generelt ikke så bra ut ellers i klubben heller. Martin O'Neill - en gang fremholdt som britisk fotballs store trenerhåp - virker å ha gått seg vill. Favorittrikset hans er å terge egne midtbanespillere ved å bruke dem på backplass i måned etter måned. 

Så har du James McClean og Adam Johnson - to spillere med fantastisk overblikk og kollektiv bevissthet som et torvtak. I det minste har Stephane Sessegnon vett nok til å stille seg rettvendt, før Craig Gardner får endestykket i gir. Den eneste spilleren som faktisk vet hvordan man leverer innlegg, Sebastian Larsson, blir brukt sentralt på midtbanen (du vet; alle de egentlige midtbanespillerne er opptatt med å spille i forsvar om dagen) og blir bedt om å oppføre seg like slett som Lee Cattermole vanligvis gjør. 

Dette er heller ikke en spillertropp som er rasket sammen med prislapp i området "knapper og glansbilder". Sunderland har, når spillersalg er trukket fra, brukt £80 millioner siden de vant Championship i 2006/2007. Det tilsvarer hva Manchester United har brukt i samme periode. Det er unødvendig å si at når slike summer er brukt, bør man ikke ligge rundt bunnen av Premier League. 

Likevel er det nettopp der vi finner Sunderland. Dersom O'Neill ikke får dreis på laget snart, vil overlevelse i divisjonen snart kun fortone seg som en våt drøm. The Black Cats maser til stadighet om uflaks. For nøytrale supporter, som har kommet i skade for å bli utsatt for lagets nedslående fotball, er ikke tanken på en sesong eller to uten Sunderland grunn til nedstemthet.

Sats på alle Premier League-kampene her!