Selg Suarez og Bale – Snøggast råd!


Dersom Tottenham Hotspur og Liverpool brukte første del av sommeren på å fortelle seg selv at "Champions League ikke er så viktig", bør virkeligheten ha sunket inn nå. Trolig har de aldri følt seg like sårbare som nå - når Real Madrid og Arsenal sirkler rundt deres beste spillere. 

I likhet med de fleste klubber/forretninger/mennesker/dyr som tvinges opp i et hjørne, har begge klubbene som forventet svart med kamp. Mellom desperate svingslag i retning beilerne, roper de at Gareth Bale og Luis Suarez ikke er til salgs. Vi vet jo alle at det ikke er sant. Daniel Levy krever £100 millioner for Tottenhams juvel, mens John W. Henry forlanger £55 for uruguayaneren. 

Hvis de er tøffe i trynet lenge nok, kan Spurs og Liverpool narre seg selv til å tro at gribbene forsvinner. Det er ikke slik det fungerer. Både Real og the Gunners vet at spillerne selv er lystne på en overgang, og de er således - til tross for mye støy - et lett bytte. 

Mentaliteten til en profesjonell fotballspiller - spesielt de som forgudes i samme grad som Bale og Suarez - inkluderer et ønske om å unngå bråk.

De ønsker ikke å stryke fansen mothårs ved å kreve å bli solgt, eller fremstå som bråkmakere. Når de en gang returnerer til sine gamle arbeidsgivere, i nye farger, ønsker de å bli møtt av applaus heller enn å frykte en skur av småmynter. I deres øyne - til tross for alt de har sagt og gjort i kulissene - må overgangen offisielt være klubbens egen avgjørelse. 

Å presse seg bort vil være siste utvei for en spiller. Frustrerte fotballspillere er alltid kun en pressemelding eller 140 tegn unna å oppfylle sitt eget ønske. Metoden kan fungere, den. Hvorvidt det skyldes lojalitetsbonus, stolthet, respekt eller omdømme vet jeg ikke. Jeg har imidlertid liten tro på at Bale og Suarez vil velge en slik løsning hvis mulig. Likevel: Skulle overgangssagaene trekke ytterligere ut i tid, ser jeg ikke bort ifra at de velger nevnte taktikk. 

Begge spillerne ønsker seg bort, og de ønsker at en overgang skal finne sted umiddelbart. Så, hvorfor i alle dager jobber ikke Tottenham og Liverpool for at noe skal skje ASAP? Jeg skjønner det bare ikke. 

Alle spillere (vel, nesten samtlige) flytter på seg før eller senere. Og nå er det Bale og Suarez' tur til å åpne et nytt kapittel i sine respektive karrierer. De har blitt større enn klubben de spiller for, og har behov for nye utfordringer. Det er på tide at Spurs og Liverpool innfinner seg med realitetene. 

Økonomisk sett tror jeg ingen av disse spillerne noen sinne vil kunne oppnå samme salgssummer senere, ettersom de nærmer seg karrieretoppen. Og selv om jeg skulle ta feil i mine antagelser, kan de jo bli skadet når som helst. Og følgelig aldri komme tilbake som samme spiller. Husker du Gazza?

Mitt råd til Levy og Henry vil være å smi mens jernet er varmt. Tørk tårene og gå videre. Jo før jo bedre.

I de seneste sesongene har Arsenal fått lære hvordan det føles å miste nøkkelspillere. For to år siden, etter at Cesc Fabregas og Samir Nasri forsvant ut dørene, var Arsene Wenger nødt til å løpe til butikken for å handle spillere. Uten tid til å spille sammen et lag i tide til sesongstarten, opplevde Arsenal sin svakeste sesonginnledning i manns minne. Det var i sannhet et mirakel at de klarte en plass blant de fire beste. 

Før eller senere vil Spurs og Liverpool sitte med store summer til rådighet. Jo kjappere de kan få handlet inn erstattere, desto bedre vil Andre Villas-Boas og Brendan Rodgers fare den kommende sesongen. 

Posisjonering og tøft spill er vel og bra - og forståelig. Lagets beste må derimot alltid være førsteprioritet, og inntil begge overgangene er unnagjort vil nettopp laget lide. Hvis Tottenham og Liverpool ønsker å gjøre seg forhåpninger om Champions League-spill, må Bale og Suarez bort så kjapt som mulig. Innerst inne vet de det selv også.