Pulis viser nok en gang hva han er god for!


Jeg er ikke sikker på om noen har omtalt Tony Pulis som "et friskt pust". Men, pokker heller; det er første gang for alt. Tony Pulis er et friskt pust. Der. Jeg sa det. 

Greit nok, det kan meget vel handle om at det ligge en eim av Old Spice rundt Crystal Palace-treneren. Men, hvem bryr seg. Stil har aldri vært hans greie uansett.

Og nettopp dét er poenget. Ved å nekte å følge strømmen, har 56 åringen vist seg å være en mann med stor "M". Han er trygg nok på seg selv, og er på det rene med at så lenge han leverer resultater, trenger han ikke bry seg om hva andre måtte mene. Eller hvordan han ser ut.

Alt fra å velge treningsdress fremfor fancy designer-klær, det at han løper inn i garderoben så snart fløyta går, det at han avfeier kritikken av hvor tøftspillende laget hans er, til at han nekter å vise sitt ego; gjør at Eagles-manageren kan kalles å være litt utenom normen. Enkelte vil sågar kalle ham forfriskende.

Jeg ser på Pulis og hans disiplinerte Crystal Palace-mannskap, og jeg tenker umiddelbart tilbake til 1992. Croydon-klubbens første Premier League-sesong, da de på alle måter virket å være i sitt rette element. 

På den tiden av toppfotballen langt mindre fancy. Ikke engang det minste kontinental i stilen (kun 44 utenlandske spillere var i aksjon i den første PL-sesongen), hvor nesten hver eneste klubb i den øverste divisjonen satset på hardt arbeid, struktur og lagånd. Dette var tidsalderen før man begynte å dele ut priser for ballinnehav, og mens interessen for bevegelseskart og rullering i startoppstillingen var liten.

Trenerens jobb var å skape et lag bestående av habile spillere med karakter. Trene dem hardt, og således få det beste ut av dem. Dersom spillerne kjøpte visjonen din hadde du plutselig et brukbart lag.

Inneværende sesong, med Crystal Palace, og tidligere med Stoke City, er det akkurat hva Pulis har evnet å oppnå. Mannens spillerkjøp som Premier League-manager er i sannhet interessant lesning.

Siden 2008 har Pulis kun handlet inn tre spillere, uten erfaring fra britisk fotball, fra utenlandske klubber. Jepp. Tre. Diego Arismendi for £2.5 millioner fra Nacional i 2009, Geoff Cameron fra Houston Dynamo i 2012 og Brek Shea for £2.5 millioner fra Dallas forrige sesong.

I en æra hvor engelske topptrenere handler spillere i utlandet, på samme måte som man bestiller en bukse fra H & M på nettet (Paolo di Canio hentet syv spillere iløpet av 53 dager), er det en bemerkelsesverdig statistikk. 

Tony Pulis er åpenbart en mann som ikke har sans for det risikable. Han er nødt til å føle seg trygg på hva spilleren bringer til torgs før han signerer dem. Etter at han aldri - iløpet av 21 år som trener - har opplevd nedrykk, er ikke det en filosofi som bare har fungert godt. Det har vært en mirakeloppskrift.

I forkant av onsdagens utrolige 3-2 seier over Everton på Goodison Park, hadde Palace-treneren sendt den samme elleveren på banen i de fire foregående kampene. Han foretar utelukkende utsikiftninger basert på prestasjoner eller fysisk form.

For all del; de er ikke innblandet i Europacupen eller noen av de hjemlige cupene, men likevel: Mener du Palace virker slitne? Niks. Spillerne er friske og raske, og 100% klar over hva deres rolle i laget består i. De vet på samme tid at dersom de leverer under pari, vil neste kamp bli fulgt fra benken. Gjør hva du blir bedt om, og du får spille. Greit inscentiv, eller hva?

Sett i lys av at the Eagles har bokført 40 poeng med fire kamper igjen av sesongen - etter at de tapte ni av sine 10 seriekamper før Pulis gjorde sitt inntog - er det umulig å hevde at ikke Pulis sin gammeldags filosofi er effektiv.

Jeg har ikke nødvendivis vært tilhenger av den fotballen lagene hans har levert opp igjennom årenes løp. Stokes stygge spillestil var til tider i overkant.

Jeg finner det likevel umulig ikke å beundre en trener som gir flere uker av sitt liv til veldighet hvert eneste år (å klatre Kilimanjaro er bare én av mange prosjekter han har gjennomført), en som fortsetter å levere resultater uten støy, og uten å føle seg tvunget til å gjøre som alle andre trenere gjør.

Crystal Palace spiller til alt overmål brukbar fotball. De er fysiske sterke og gode på dødball, og jobber hardt når de ikke har ballen. Men, hva er galt med det? Når de først får låne kula, har talenter som Jason Puncheon og Yannick Bolasie vist at de kan prestere på høyeste nivå.

Brendan Rodgers vinner garantert prisen som "Manager of the Year". Helt sikkert. Men, en del av meg håper Tony Pulis får anerkjennelse for å ha holdt Palace oppe denne sesongen.

Han er kanskje ikke nymotens, men veldig, veldig smart.