Premier League, Taktisk vurdering: Chelsea V Manchester City


Manchester City går inn i søndagens oppgjør som serieledere, selv om oddsen indikerer at Chelsea er favoritter. Hjemmelaget er priset til 2.55 for seier, mens City er tilgjengelig til 2.60.

Tatt i betraktning Chelseas uforutsigbare forhold, der Roman Abramovich har erstattet Champions League-vinnende trener Roberto di Matteo med ex-Liverpool trener Rafa Benitez, er vi nødt til å tro på at laget hever seg.

De regjerende Premier League-mesterne er selvsagt på det rene med at dette ikke blir en enkel oppgave. Ikke engang Chelseas elendige form kan endre på dét. All støy i forkant av kampen kan gi Chelsea et umiddelbart løft. I John Terrys fravær, har klubben fra Vest-London har vært rause i forsvar. Det har også skortet fremover på banen, hvor Fernando Torres som ensom spiss kun har ett mål på sine åtte seneste som fasit.

Antatte Lagoppstillinger

Rafael Benitez vil trolig satse på sin tidligere elev - Fernando Torres - på topp. Den forhenværende Liverpool-stjernen måtte finne seg i å sitte på benken i tirsdagens 0-3 tap mot Juventus sist. Det var Rafa som først hentet El Nino til balløya, og var en sterk bidragsyter i å utvikle Torrres til en spiss verdt £50 millioner. Angriperens form har imidlertid vært på nedadgående de siste to årene, og Torres er kun en blek skygge av sitt gamle jeg. Håpet om at den 52 år gamle spanjolen skal kunne bringe Fernando tilbake til gamle høyder kan vise seg ubegrunnet.

Branislav Ivanovic bør kunne være tilbake i midtforsvaret etter svake prestasjoner fra både Cahill og Luiz i oppgjøret mot Juventus. Vi kan meget vel få se et Chelsea i en 4-3-2-1 formasjon, hvor Oscar inntar en plass på midtbanen. Rafa er kjent for sin defensive organisering, noe som slett ikke inkluderer tre offensive midtbanespillere.

Sett i lys av problemene Chelsea hadde mot Juves 3-5-2, kan Citys Roberto Mancini være fristet til å velge samme formasjon. Han har testet formasjonen tidligere denne sesongen - med vekslende hell, vel og merke. Jeg tror likevel at vi får se The Citizens i en mer konvensjonell 4-2-3-1; en oppstilling som tjente laget godt i fjorårssesongen.

Angrepsalternativer

Begge lags spisser vil bli avgjørende i søndagens oppgjør.

Chelsea har Torres, hvis spiller ikke er på sitt beste, mens Sturridge er det eneste rene spissalternativet.

Gjestenes Balotelli har ikke tegnet seg for et eneste seriemål denne sesongen, men City har en rekke andre muligheter. Tevez og Aguero har gjort sine saker godt i det siste, og den argentinske duoen starter trolig mot Chelsea. Nevnte spilleres stadige vandring på banen er et viktig angrepsvåpen i seg selv. Spesielt når Nasri og Silva driver fremover. I tillegg har Mancini mulighet til å dytte innpå Edin Dzeko dersom det skulle knipe i angrep. Den storvokste bosnieren har scoret brorparten av målene sine som innbytter denne sesongen.

Chelsea har på sin side vært tannløse i angrep den siste tiden. Stamford Bridge-klubben står med stusslige tre scoringer på sine tre nyligste. En nokså dårlig statistikk, lagets offensive kvaliteter tatt i betraktning.

Torres har i sannhet ikke bydd på mye bevegelse eller helhjertet innsats på topp; ei heller binder han opp forsvarere eller foretar intelligente løp, som skaper rom for andre. Spanjolen kom innpå mot Juventus, og kunne vise til seks (!) ballberøringer da fløyta gikk. Han hadde ikke engang et skuddforsøk på samvittigheten.

Det er i overkant optimistisk å forvente at Chelseas nyutnevnte trenervikar skal kunne fikse Torres over natten. Hverken AVB, Ancelotti eller Di Matteo evnet å løfte spissen. Slik sett bør denne kampen kunne avgjøres av at City har langt bedre alternativer på topp og på innbytterbenken.

Chelseas defensive problemer

Chelsea har i snitt sluppet inn to baklengs i kamper hvor John Terry har vært fraværende. Luiz og Cahill har slitt med å få samarbeidet til å sitte, og kampen i Torino tirsdag var i så måte lavmål. Duoen ble til stadighet spilt ut av posisjon i møte med Juventus' bevegelige angreps-femmer.

Å stramme opp bakover vil være Benitez' første punkt på lista. John Terry vil være ute de kommende ukene - heller enn måneder som først antatt - og forsvaret virker helt fortapt uten urokråka. Samtidig kan dette arbeidet vise seg å være viktig for Chelsea i et mellomlangt perspektiv. Terry blir ikke yngre, selv om laget synes i økende grad å være avhengig av ham.

Ingen av Chelseas øvrige forsvarere besitter de samme evner hva angår kommunikasjon og organisering som John Terry. Gjestene kan således få en gyllen mulighet til å tråkle seg gjennom hjemmelagets midtforsvar.

Rafa setter garantert forsvarsspillet først på dagsorden, og akter å satse på kontringer som det fremste angrepsvåpen. Midtbanespillerne vil få langt tydeligere oppgaver enn hva de gjorde under Roberto Di Matteo. Med dette i mente, bør vi forvente et mer kompakt Chelsea; ironisk nok mer i tråd med taktikken som ga suksess i europeisk sammenheng under Di Matto i fjorårssesongen.

Midtbanen

Et annet problem for Chelsea, har vært hvordan midtbanen reagerer i overgangssituasjoner. Mikel og Ramires gjorde en slett jobb mot Juventus tirsdag kveld, da motstanderens sentrale trio alltid var et steg foran. Juventus' to første baklengsmål kan tilskrives nettopp problemene på midtbanen.

Benitez er sikkert klar over situasjonen. Yaya Toure og David Silva er nemlig eksperter på å utnytte slike svakheter - Silva med sin utsøkte ballberøring og lave tyngdepunkt, og Toure med sine gode offensive løp. Hjemmelagets svakheter blir ytterligere tydelig når Ramiers driver fremover, ettersom Mikel mangler mobilitet til å rydde unna i situasjoner hvor han blir stående én mot tre. Her er Ramires' bevegelseskart fra kampen mot Juventus:

Ramires er ikke en klassisk midtbanegeneral, men var plassert temmelig sentralt i oppgjøret mot Juventus. Like fullt var han å finne i ingenmannsland - der han løp etter ballen fremfor å holde posisjonen. Som et resultat ble Chelsea overkjørt i midtbaneleddet. Vidal, Marchisio og både Asamoah og Lichtensteiner fikk fritt leide gjennom Chelseas sentrale midtbaneledd. Jeg forventer at City får samme mulighet ved Yaya Toure og Gareth Barry, i tillegg til andre og mer fremskutte spillere.

Hovedproblemet er imidlertid at John Obi Mikel ikke er god nok. Er han en pasningslegger? Er han en beinknuser? For å være ærlig er han ingen av delene. Ta for eksempel Arsenals Mikel Arteta. Han legger flere pasninger, med langt høyere presisjon - i tillegg til flere taklinger og inngripener. Mikel er rett og slett ikke god nok til å fylle en slik rolle i Chelsea-laget. Dette kan atter innebære at Benitez ber Oscar om å falle ned i en dypere midtbanerolle for å begrense Citys rom.

Chelsea trenger sårt dekning i midtbaneleddet ettersom Toure - kongen av overganger - beveger seg over store områder. Den storvokste ivorianeren kan skape problemer med sine dype løp, spesielt på overganger. I kamper hvor City dominerer holder Toure tilbake, slik han gjorde mot Spurs for to uker siden. Dette er bevegelseskartet fra nevnte kamp:

 

På samme måte som Ramires er Yaya en spiller med rekkevidde fra begge sekstenmetere. Sistnevnte har likevel anledning til å bevege seg fra side-til-side takket være sikkerheten som Barry representerer.

Chelseas midtbane har vært lagets store svakhet den siste tiden, og City kan meget vel utnytte dette ved å dytte nok folk inn på midten. Aguero og Tevez vil søke de samme rommene, noe som helt sikkert vil skape seriøse problemer for Chelsea.

Chelsea kan raskt oppleve at Toure, Aguero, Tevez, Silva og Nasri overmanner Mikel og Ramires. Hvis så skulle skje, er Stamford Bridge-laget nødt til å satse på kjappe kontringer. Eden Hazard bil i så fall spille en viktig rolle i å utnytte rommene.

Playmaker-duellen

Begge lagene stiller som regel med en angrepsfirer, bestående av tre offensive midtbanespillere bak spissen. Med Tevez og Torres som de mest trolige spissene kan vi få oppleve en rekke situasjoner hvor midtbanespillere og angripere bytter posisjoner som de selv ønsker. Dette er således noe du bør holde et våkent øye med; den som vinner playmaker-duellen vinner kampen.

Chelsea slet mot Juventus, men normalt har Oscar og Mata vært i godt driv denne sesongen. Mata er der hvor tingene skjer, med positivt fortegn. Dette bevegelseskartet viser hvor viktig han er for Chelsea, ettersom han dekker nesten midtbanens fulle bredde:

Det samme kan sies om Silva. Her fra kampen mot VIlla i forrige uke:

Begge spanjolene innehar lignende roller. De beveger seg både sentralt og ute på kantene, noe som gjør disse spillerne så vanskelige å markere ut av kampene.

En endring vil trolig være at Mata flyttes dypere for å plukke opp ballen fra Ramires, mens Mikel setter i gang angrep. Silva virker å være avhengig av Barry og Yayas pasningspresisjon, og mottar således ballen høyere oppe i ballbanen.

Begge lagene mangler naturlige kanter, ettersom de har bygd angrepsspillet rundt offensive midtbanespillere. Det betyr i sin tur at begge lags backer har sin fylle hyre med å jobbe opp og ned på sidene. Mancini satser normalt på angrepsvillige venstrebacker som Clichy og Kolarov. Begge liker å drive fremover på banen. Dersom Benitez skulle velge å gå for landsmannen Azpilicueta på høyreback, vil unggutten få det hett rundt ørene.

Vurdering

Dette er en kamp Chelsea neppe har råd til å tape. Klubben vant tilsvarende oppgjør 2-1 forrige sesong. Mye har imidlertid endret seg siden den gang.

Media følger kampen med argusøyne, for å se om Chelsea vil være i stand til å heve seg under sin nye trener.

Det blir spennende å se om Benitez velger å gå for en defensiv formasjon, og hvorvidt City stiller i 3-5-2.

Rom ble som kjent ikke bygd på en dag. Det vil dersom bli tøft for Rafa Benitez - som slett ikke var fansens foretrukne valg - å implementere sine tanker og idéer i løpet av så vidt kort tid. Seier over City vil langt på vei hjelpe Chelsea-fansen til å trykke spanjolen til sitt bryst.