Premier League: Newcastle må løse sine taktiske floker nå!


For de av dere som kun besitter beskjeden taktisk forståelse (hei, Redknapp!), la meg fortelle deg noe.

4-4-2 er en traust og sikker oppstilling. Ja, vi snakker selve arbeidshesten i formasjonenes dyrehage. Den gir deg mulighet til å stå kompakt på egen banehalvdel, og samtidig presse motstanderen høyt. Du kan angripe på flankene, eller du kan velge å lempe ballen himmelhøyt og langt i håp om å treffe en gigant av en spiss. Dersom forannevnte ikke passer deg kan du få 7-8 små ballmagikere til å trille ball. Jeg sier ikke at 4-4-2 formasjonen gjør deg i stand til å gjøre noe av nevnte fullkomment - men, det fungerer.

Formasjonen er egentlig kun en mellomstasjon for lag som ikke innehar kreative eller taktiske kvaliteter; en fotballmessig allværsjakke som gjør dem i stand til å møte det meste og de fleste på en brukbar måte. På samme måte som personer går til anskaffelse av Tribal-tavoeringer eller T-skjorter med vittige slagord med henvisninger til det motsatte kjønn - det er en utbredt misforståelse at nevnte er en fullgod erstatning for å ha en personlighet.

Så over til Newcastle... det var midtveis i fjorårssesongen at Newcastle Uniteds nestor Alan Pardew tok en kikk på spillerstallen sin og fant at de fleste var klare for fotballens søpledynge. Etter å ha fundert over hvordan han kunne få det beste ut av Hatem Ben Arfa, Demba Ba og den seneste anskaffelsen Pappis Cisse, endte han opp med et trehodet angrepstroll som var en hårsbredd unna Champions League-kvalifisering.

Derfor var det i sannhet underlig å se at Newcastle åpnet sesongen mot Tottenham vel tilbake på det gamle trofaste øket blant formasjoner - 4-4-2. Hatem Ben Arfa var trukket tilbake på høyrevingen, Jonas Guiterrez flyttet ut på venstre flanke mens Ba og Cisse skulle utgjøre en tradisjonell spissduo.

Utkommet for The Magpies har vært tre så vidt stakkato og uryddige opptredener at man ikke har sett maken siden Jimmy Nail forsøkte seg på dubstep.

Newcastles senegalesere - som så rent dødelige ut forrige sesong - oste like mye klasse som kombinasjonen sokker og sandaler. Yohan Cabaye - en herremann som var involvert i alt med positivt fortegn for bare få måneder siden - er nå fraværende. Til og med Hatem Ben Arfa, lagets motor, forstyrrer de øvriges spill med til i et forsøk på å bli involvert i spillet. Alt i alt snakker vi om en taktikk som rett og slett ikke fungerer.

Det skal legges til at selv Alan Pardew har lagt merke til at ting ikke er i vater. Sølvreven har byttet tilbake til 4-3-3 i alle kampene hittil - blant annet mot Tottenham da de gikk hen og vant 2-1. Etter å ha blitt formelig utspilt av Chelsea spilte de seg nesten tilbake i kampen igjen. Etter å ha ligget under mot et forferdelig svakt Villa-mannskap var laget fra nord-øst en keeper-negl unna å ta alle poengene. Selv om det bare handler om å flytte på et par spillere er forskjellen på formasjonene som natt og dag.

Så hvorfor holder Pardew så hardt på 4-4-2 formasjonen da?

Mye har blitt sagt om Demba Bas ujevne scoringsegenskaper forrige sesong. I det ene øyeblikket kunne det virke som om ha fant nettmaskene 12 ganger i minuttet. Men, det var før Pappis Cisses inntreden. Etter den tid forsvant Ba helt ut av målprotokollene frem til sesongslutt, og på TV-bildene så han ut som et barn som hadde blitt bedt om å legge tilbake godteriet.

Den eneste logiske forklaringen jeg kan finne på de taktiske endringene, er kun at det gjøres for å holde Demba Ba noenlunde fornøyd.

Spaltemeter fulgte spaltemeter med klubber som angivelig hadde lagt inn bud i henhold til spillerens kontraktsfestede utkjøpsklausul. Den som likevel bestemte seg for å bli på Tyneside var ingen andre enn spilleren selv. Det begynner å tegnes et bilde av en spiller som søkerforsikringer fra manageren om hvor han skal spille på banen. Endringene i formasjon er således Pardews forsøk på å holde ord. Selv om det går på bekostning av hele laget.

Alan Pardews jobb blir nå å enten a) Finne en måte å sørge for at den nye formasjonen fungerer eller b) Overbevise Demba Ba om at å utfordre backene og å stoppe motstandernes midtbanespillere er like gøy som å score mål.

Problemet med sistnevnte er at det trolig innebærer at man må ta den teknisk begavede - men uregjerlige - Ben Arfa ut av laget og erstatte ham med noen som føler seg mer hjemme på midtbanen. Dersom Pardew tror det vil være vanskelig å forklare dette for sistnevnte, kan han tenke på hvordan han skal fortelle flere hundre tusen fans at løsningen ligger i å ofre den eneste spilleren som har sørget for noe å feire denne sesongen.

Det er som å få kona di til å fremstå mer attraktiv ved å kle på henne mer tøy. Enkelte vil sikkert hevde det fungerer, men det slår ikke an på puben.