Pellegrinis spillestil kan gi City europeisk suksess!


Etter fire år med rævafotball under Roberto Mancini, representerer Manuel Pellegrinis inntreden et friskt pust i Manchester City - noe som også kan være starten på europeisk suksess. 

Det er ingen tvil om at 2012-utgaven av Premier League var et vendepunkt. Det var imidlertid manglende resultatet i Champions League som var Mancinis problem. 

Italieneren var taktisk urokkelig, helt til siste slutt. City-trenerens manglende evne til å justere en ultradefensiv 4-2-3-1 formasjon for å hanskes med Wigans Callum McManaman i FA Cup-finalen, får stå som kroneksemplet på nevnte. Men, så måtte han da vitterlig betale prisen for å være stokk konservativ til slutt. 

Mancinis Champions League-fasit i City viser: 12 kamper, 3-4-5. Tatt i betraktning at to av gevinstene kom mot et svakt Villareal-mannskap, og en seier mot et betydelig svekket Bayern München, er det ikke særlig lystig lesning. 

City-fansen bør uansett huske på hvor lang tid det tok Manchester Uniteds Sir Alex Ferguson å knekke Champions League-koden. United brukte hele seks år, fra deres første opptreden i turneringen, til triumfen i 1999. 

Kun tre spillere - Peter Schmeichel, Dennis Irwin og Ryan Giggs - var med i laget som gikk til topps på Camp Nou i 1999, som også tapte mot Galatasaray i 1993. 

På samme måte som Ferguson gradvis skjønte hva turneringen handler om, gjennom flere nederlag, må Pellegrini lære fra Citys to seneste sesonger. 

Uten Champions League-erfaring, havnet City i tøffe grupper i begge de to foregående sesongene. Det første året havnet de i samme gruppe som Bayern München og Napoli, mens de sist måtte bryne seg på Real Madrid, Borussia Dortmund og Ajax. Det faktum at Real og Dortmund møttes i semifinalene viser at City var noe uheldige som møtte lag av slikt kaliber så vidt tidlig i turneringen. 

Pellegrini må krysse fingrene for at trekningen gir City et bedre utgangspunkt denne gangen, hvorpå han kan slippe løs sitt angrepsvillige mannskap. Som i sin tur kan gi klubben ytterligere et par fans. 

Majoriteten av klubbene som har opplevd suksess i Europa de siste årene, har spilt angrepsfotball; det er en filosofi som kan lønne seg stort dersom planen for øvrig er riktig. 

Lag som "går for gull" kan plutselig befinne seg i utslagsrundene, noe Tottenham og Schalke beviste i 2011. Pellegrinis måte å spille fotball på ga Malaga resultater, hvis klubb med noe mer flaks kunne tatt seg til semifinalene på bekostning av Dortmund. 

Kort tid etter sin første City-trening, kalte Pellegrini sammen mediene: "Det som er viktig å huske på, er hvordan mine tidligere lag alltid har spilt. City-fansen vil få se en ganske annen spillestil enn hva som har vært rådende her de siste årene. 

Jeg skal avstå fra å hevde at det blir til det bedre eller verre, vi må bare avvente resultatene. Jeg er uansett trygg på at vi skal levere attraktiv fotball. Vi ønsker alltid å befinne oss på motstanderens banehalvdel, som et offensivt lag vi er. 

Det er slik jeg alltid har lagt opp spillet, og slik jeg akter å spille med City. Jeg er klar over at de to seneste sesongene i Champions League resultatmessig ikke har vært fra øverste hylle. Vi skal forsøke å rette på det". 

Klubbens nyervervelser vil garantert være til hjelp for City. Fernandinho vil tilføre midtbanen energi, mens Jesus Navas er en offensiv kraft på kanten. Carlos Tevez vil selvsagt bli et savn, men Pellegrini har forsterket angrepet med Alvaro Negredo og Stevan Jovetic. Scoringer bør således ikke bli et problem. Dersom Pellegrini evner å luke bort alle de personlige defensive feilene, kan klubben ta flere steg i riktig retning i europeisk sammenheng. 

Champions League er noe man må jobbe med - og Pellegrini er på alle måter rett mann til å ta City inn i fremtiden. Bare å kvalifisere seg til utslagsrundene vil være en formidabel bedring, noe som alene kan regnes som en vel gjennomført europacup-sesong. Det kan ta City to år før de kan skape problemer for lag som Barcelona og Bayern, eller det kan ta tre. En ting som ikke går, er å forhaste seg.