Paolo Di Canios meninger er Sunderlands minste problem


Sett i lys av alt oppstyret rundt ansettelsen av Paolo di Canio, får man inntrykk av at mannen akkurat har gjennomført en ilandsetting av 2000 "Svartskjorter". Italienerens tidligere politiske uttalelser, for ikke å nevnte hans mange hilsener med strak arm, har vært nok til å overbevise MP David Miliband om å trekke seg fra Sunderlands styre. Det var en forståelig reaksjon, tatt i betraktning at hans egen far rømte fra fascistene. Kanskje denne saken trenger et noe videre perspektiv, likevel?

La det være sagt først som sist; Di Canios uttalelser har vært kontroversielle. Miliband selv stemte for militær intervensjon i Irak - en plan så dårlig snekret sammen at selv hans tidligere tilhengere vedgår at det var en fiasko. 

En av fordelene med et demokrati, er at vi alle er innrømmet friheten til å både si vår egen mening. Vi er samtidig fritt i stand til å utfordre andres meninger. Det skulle være unødvendig å si det, men fascisme er en avskyelig ideologi. Ettersom denne artikkelen ligger på Internett, bør jeg uansett understreke nevnte - før kommentarfeltet eksploderer.

Når vi snakker om å nekte folk jobb på grunn av deres politiske ståsted, må man ha lov til å spørre seg hvem som er de egentlige fascistene. Du stopper ikke uønskede politiske ytringer ved å late som om de ikke eksisterer. Du bekjemper dem med logikk, du nøytraliserer argumentene og presenterer et politisk alternativ. Det verste du kan gjøre er å forsøke å stilne stemmene.

Di Canio har uansett hevdet at han blitt misforstått. Inntil videre skal vi kanskje la tvilen komme ham til gode.

Det endrer likevel ikke at den forhenværende Lazio-spilleren er et underlig valg. Nordøst-England er så vidt venstrevridd, at selv en hagegnom med rosett hadde blitt valgt inn for Arbeiderpartiet. Å sette en leser av Daily Telegraph i Sunderlands førersete ville vært risikabelt. Det er et steg for langt for mange av supporterne.

Men, som vi har vært vitne til i nyere tid; enkelte supportere virker å bry seg mindre om en persons politiske ståsted - såfremt han bidrar til et større gode. Thaksin Shinawtra ble ønsket velkommen til Manchester City med åpne armer - til tross for Amnesty Internationals påstander om brudd på menneskerettighetene. Spesielt de utenomrettslige henrettelsene av doplangere - som kvinner og barn. Det viktigste av alt var uansett at han brukte store summer på nye spillere.

Vi har også sett at enkelte supportere vil ta sine helter i forsvar, uavhengig av hvilke bevis de serveres. Dersom en Premier League-stjerne ble filmet mens han tok seg inn i et omplasseringshjem for katter - for deretter å skyte små kattunger - ville det dukket opp videoer på Twitter som "beviser" at kattene skjøt først. 

Når støvet har lagt seg, kommer ikke Di Canio til å bli vurdert ut ifra sitt politiske ståsted, men snarere på resultatene. Så hvilke indikasjoner har vi på at han er rett mann? Han vant League Two med Swindon Town. Men, dersom dét er nok, hvorfor ble ikke Martin Allen vurdert til stillingen? Han topper tross alt tabellen med Gillingham. Han vant nesten Conference med Barnet, og førte Brentford til Play-off spill ved to anledninger. Han er langt mer kvalifisert en Di Canio. Tidligere Southend-manager Steve Tilson ledet the Shrimper til League One via play-off, og vant den påfølgende sesongen i League One. Jeg så heller ikke hans navn på listen over aktuelle kandidater til Sunderland-jobben.

Dette er flisespikkeri, jeg er klar over det. Men, faktum er at Di Canio har blitt hyret inn på grunn av hans, vel..., dynamiske personlighet. Han er en herremann som er så vidt het i topplokket, at Swindons eks-direktør Nick Watkins beskrev stilen hans som: "ledelse ved hjelp av håndgranater". 

Det vil finnes Sunderland-supportere som er misfornøyde med avgjørelsen om å hente inn en trener med uortodokse politiske meninger. Disse røstene skal vi selvsagt respektere. Det som derimot kan vise seg ødeleggende i et lengre perspektiv, er å ansette en manager som er så uerfaren, og så velsignet med evnen til å irritere andre. Det er dét det handler om, fordi politikk overskygger det egentlige poenget. Dette er bare ikke en veldig smart ansettelse i noen forstand. Politikk er med andre ord Sunderlands minste problem.