På tide å bite i det sure eplet: Rodgers bør ta et endelig oppgjør med Suarez


Man er nødt til å synes synd på Brendan Rodgers. Hver eneste gang han får noe å glede seg over (for eksempel en utligning mot Chelsea i siste spilleminutt), får han ubehageligheter i fanget raskere enn man kan si "Suarez". 

Forestill deg følgende: Laget ditt klarer mot alle odds å bringe balanse i regnskapet syv minutter på overtid. Til alt overmål mot den regjerende Champions League-mesteren. På vei inn til pressekonferansen er du i den syvende himmel - minst - og du er klar til å snakke om lagets prestasjoner. Du blir deretter hilst med ordene "Hva tenkte du idet Suarez forsøkte å ta en bit av forsvarerens arm?".

Etter å ha skummet igjennom dagens sportssider (med overskrifter ala "Han kom, han bet og forsvant"). Brendan Rodgers må ha strukket seg etter intercom'en og bedt assistenttreneren om ekstra sukker i teen. Det som skulle vært en uke med fokus på hvordan Merseyside-klubben kunne ta igjen Evertons forsprang, handler nå atter en gang i stedet om angriperens dårlige oppførsel. Jeg er klar over at mange mener fotballen har blitt en sport for pyser, men la oss i det minste være enige om at å bite en motstander er i overkant. 

For kun en uke siden, til bakgrunnsstøyen fra hele England da all utbrøt "er det vel bevart?", gikk det Uruguayanske Fotballforbundet ut og hevdet at Suarez er et forfulgt individ. Han ble utestengt av sin forrige arbeidsgiver - Ajax - for å ha slått til Albert Luque, han ble uthengt av pressen etter å ha forhindret et skuddforsøk med retning nettmaskene under VM 2010 med hendene, utestengt av det nederlanske Fotballforbundet for å ha satt tennene i Otman Bakkal og utestengt for rasistiske kommentarer overfor Patrice Evra, hvis spiller han senere nektet å håndhilse på. Suarez' status som nasjonalhelt fikk seg ikke engang en ripe i lakken da han forsøkte å gi Gonzalo Jara en knyttneve. 

Umiddelbart etter at alle vitsene og ordspillene har lagt seg, er Brendan Rodgers nok en gang nødt til å studere sin overordnede plan for Liverpool. I den forbindelse må nord-iren vurdere hvorvidt Luis Suarez inngår i hans vyer for fremtiden. Klubben har, for en gangs skyld, reagert kjapt og sørget for at Suarez har bedt om unnskyldning overfor Ivanovic. Det vitner om at klubben skjønner hva dette dreier seg om. Det som er det store spørsmålet, er hvordan man skal kunne tøyle spilleren selv: Det egentlige problemet.


Om du mener det er fortjent eller ei, det nærmest parodiske nivået som Suarez har lagt seg på i dette landet, har blitt en del av varemerket til spissen. Det er derfor ikke vanskeligere enn å forestille seg at mannen scorer et gudommelig solomål enn det er at han forsvinner i en røyksky. Evig eies kun et dårlig rykte. Inntrykket av Suarez kommer aldri til å endre seg, selv om han måtte finne på å gjøre det selv. Så er det opp til Brendan Rodgers om han er verdt å vente på. 

Dersom du hadde tatt bort Luis Suarez' bidrag denne sesongen, hadde Liverpool uten tvil vært håpløst langt nede på tabellen. Angriperen scorer mål på bestilling, og utviser en formidabel forståelse av spillerne rundt seg. Han er en nøkkelspiller i Rodgers' system, hvor han binder opp motstandernes forsvarsspillere og evner å snu kampene på egenhånd. Han beundres av supporterne selv om han foraktes av alle andre. "Livsnerve", "Ensom Ulv", "Urokråke"... hva enn du måtte ønske å kalle ham er ingen andre spillere viktigere for sine respektive klubber. Kanskje med unntak av en viss waliser, vel og merke.

Avhengigheten kommer med en kostnad. Klubben opplevde et omdømmemessig kaos forrige sesong, da de nektet å ta avstand fra Suarez i forbindelse med "Rasismesaken". Liverpool insisterte i stedet på at Suarez var uskyldig selv om bevisene tydelig fortalte en annen historie. 

Hadde en hvilkensomhelst annen spiller - som for eksempel Jay Spearing - gjort seg skyldig i det samme, hadde han blitt kjeppjaget rundt i Liverpool med et skilt hvor "Unnskyld" sto skrevet. Han hadde deretter blitt tvunget til å be Patrice Evra om unnskyldning pr megafon, men byens innbyggere hadde pepret ham med råtten frukt. Klubben turte ikke å straffe Suarez. Og det har kostet.

Avgjørelsen om å hente klubbens PR-avdeling ut av puben søndag kveld har betalt seg. Det viser at Rodgers ikke er villig til å la seg holde som gissel uansett hvilke innfall Suarez måtte få. Trenerens kommentarer i etterkant av oppgjøret var beskrivende nok: "Ingen spillere er uerstattelige. Det spiller ingen rolle hvor viktige de selv anser seg å være".

Han har selvsagt helt rett. Det er sikkert ikke en populær avgjørelse, men hvis både manageren og eierne har bestemt seg for å sette foten ned, kan Liverpool alltids klare seg. Rodgers' plan for hvordan å restrukturere laget vil naturlig nok behøve en finansiell vitamininnsprøytning, og taktikken må endres noe.  Oppsiden ligger i at Rodgers kan bruke mandagene på å nyte de gode resultatene, heller enn å finne løsninger på alt tullet Suarez skaper. 

Sats på Premier Leauge-kampene her!