Moyes må vise hvem som er sjef!


Seks måneder inn i jobben burde David Moyes spankulert rundt på Old Trafford som om han eide stedet. I stedet virker han å være like ukomfortabel som han var da han ble ansatt. 

Det kan sannelig ikke være lett. Å overbevise noen om at han kan ta United fremover, forbedre laget, og føre klubben til flere troféer. Jeg mistenker at det blir en særs vrien oppgave. 

Når man har vunnet så mange ganger, på en bestemt måte, er det å bli fortalt at det kan gjøres annerledes...vel, meningsløst? Å skulle overbevise spillerne, og kanskje seg selv, om at det finnes en bedre måte å gjøre ting på, er en stor utfordring. Det har eksempelvis ikke vært like vanskelig for Manchester City, Chelsea og Evertons nye trenere.

Rett nedi gata, nærmere bestemt på Etihad, hadde spillerne fått nok av Roberto Mancinis arroganse. Derfor var Manuel Pellegrini en suksess fra dag én. I Vest-London var mye det samme. Jose Mourinhos comeback på Stamford Bridge var ikke bare kjent og kjært - det var også en påminnelse om bedre tider. 

I Everton har Roberto Martinez nye idéer om hvordan fotball skal spilles, vært populært blant en tropp som var vant til en rigid formasjon. Å skulle heve selvtilliten og styrke samholdet hos de regjerende seriemesterne Manchester United, var derimot en umulig oppgave i sammenligning.

Å være vitne til klubbens svakeste seriestart siden 2001/2002-sesongne, og å bli hånet av Everton-fansen 0-1 kampen igjennom, er nødt til å vekke Moyes fra sin Tornerosesøvn. Dersom han virkelig ønsker å få prosjektet sitt til å fungere, er det påkrevet med en reaksjon. Det betyr at det er på tide å ta av seg silkehanskene og å snike seg rundt i skyggen av Ferguson. Han må vise hvem som er sjefen.

Moyes står rett-opp-og-ned ved innbytterboksen, med armene ned langs siden. Skottens øyne er praktisk talt i ferd med å hoppe ut av hodet, mens han studerer spillet på banen. Kroppsspråket er altfor stivt og anspent. Hans vilje til å vinne altfor innestengt. Han må slippe ut villdyret. Å sparke til et par vannflasker ville vært en bra begynnelse. 

En skikkelig ryddesjau er også påkrevd i januar. Moyes sliter med en mengde spillere som ikke er "hans". For å unngå stadig mas om hvor mye bedre ting pleide å være før, må han sørge for at troppen skiftes ut. Mens det forblir samme innhold i garderoben, vil de som er misfornøyde fortsette å være til heft for de øvrige. 

Midtbanen trenger en dramatisk overhaling. Verdensklassen som preger Uniteds fire rivaler, får Uniteds midtbane til å fremstå både ordinær og sårbar. 

Foruten Michael Carrick kan ingen i den nåværende United-troppen sies å være gode nok som førstevalg til en plass sentralt på midten. Ryan Giggs er for gammel, Marouane Fellaini er for klumsete, Tom Cleverley for begrenset, Anderson for lubben, Phil Jones er bedre i forsvar. Ikke bare mangler dette mannskapet blikk for spillet, men det skorter vitterlig på funksjonalitet også. 

Wayne Rooney og Robin van Persie, juvelene i United-laget, ønsker ikke å bli værende dersom de har mistet troen på at trener Moyes tar tak i disse problemene - og følgelig fører laget tilbake i toppen. Såpass er på det rene. 

Det er kritiske to måneder som ligger foran Moyes. Jeg tror det er på høy tid at han kaster av seg jakken, ruller opp ermene og lar spillerne skjønne at seks gevinster på 14 kamper ikke er bra nok. Det er på tide at han tar kontroll over Old Trafford nå. 

Kan Manchester United slå tilbake fra tapet mot Everton? United er priset til 8.00 i odds for 2-0 seier over Newcastle denne helgen!