Kun smil rundt Anfield etter oppløftende sesong!


Tidligere i dag var det fremdeles en mulighet. En mikroskopisk sjanse for at Stewart Downings venstrebein og Andy Carrolls pannebrask skulle bringe glede til Liverpool. Ett år etter at duoens mindre overbevisende periode i klubben fikk sitt endelige punktum. Som vi alle vet; slik gikk det ikke.

Manchester City gikk som kjent seirende ut. De kan feire Premier League-tittelen. Og fullt fortjent er det også.

Det er de av City-supporterne som - grunnet hysteriet rundt Liverpools gullkamp (den mest usannsynlige i Premier League etter1992?) - mener at Etihad-klubben ikke har blitt til del den rosen som de fortjener. De har trolig rett i det, men er det nødvendigvis negativt?

Manuel Pellegrinis fremferd og tilnærming til spillet, i sin første sesong i en utsatt jobb, har vært eksemplarisk. 

Chileneren har sørget for at City vanligvis har fremstått som landets beste lag, noe som ble bekreftet søndag. Med sportsverdens heftigste lønnsbudsjett er suksessen som forventet. Hvorfor desperat søke anerkjennelse?

Men selv om bildet av årets City-mannskap vil pryde sesong-kavalkadene, vil mye likevel handle om Liverpool, spenning, drama, komedie osv.

Kanskje the Reds ville ha håndtert gullkampen på en annen måte dersom de var forberedt? Etter et kjapt blikk på spillerstallen kan vi fastslå at så ikke var dét.

I kampene mot Chelsea og Crystal Palace, som til slutt - trolig - ble deres bane med henblikk på seriemesterskapet, var Brendan Rodgers tvunget til å ty til navn som Iago Aspas og Victor Moses som Plan B.

En skade på Jose Enrique tilbake i oktober, som satte den spanske venstrebacken ut av spill resten av sesongen, ga Rodgers i realiteten kun 17 seniorspillere til disposisjon - deriblant Aspas, Moses, en Kolo Toure på nedadgående, den kronisk ustabile Aly Cissokho og den evig reserven Brad Jones.

Ungguttene hadde allerede fra før sesongstart et press på seg for å ta et steg opp. Men, måten Raheem Sterling og Jon Flanagan gjorde det på, var i sannhet utrolig.

Mange mente at Sterling var på ville veier, etter å ha blitt benyttet flittig på førstelaget og fikk en latterlig fremskutt landslagsdebut for England forrige sesong. Flanagan hadde på sin side blitt lånt ut til enhver klubb høyere opp enn League One bare de hadde vært interessert. Det er garantert et par klubber som føler seg dumme akkurat nå. 

Disse spillerne ble så kastet innpå i et lag som ikke viste tegn til frykt. Tross alt; hva skulle man være redd for? Anfield var et sted blottet for forventninger - utover å kjempe om en plass i Champions League. På tampen av januar var i alle fall én av nevnte spillere fast inventar på laget.

Og slik fortsatte det; med seiersrekken som inkluderte 11 strake kamper før Jose Mourinhos busselskap ankom Merseyside for to uker siden. Plutselig lå alt foran Liverpools føtter. Vinn denne kampen, og Liverpool er så godt som i mål. "Ikke la dette glippe", uttalte kaptein Gerrard.

Både Gerrard og laget lot toget gå. Med kollapsen mot Crystal Palace forrige mandag, bekreftet Liverpool at de trolig ikke er et lag som er helt rede til vinne ligaen. "Trolig" er ordet.

Vil de være beredt i fremtiden? Ja, hvorfor ikke? Når du går fra syvendeplass i 2012/2013 til andre plass, bør du få lov til å tro at alt er mulig. Rodgers' stadig bredere erfaring, Sterling, Flanagan, Jordan Henderson & Cos pågående utvikling, Luis Suarez/Daniel Sturridge' samspill, Champions League-fotball, penger til å forsterke stallen (la oss tippe at enhver forsvarsspillers agent sover med telefonen på) er alle ingredienser som peker mot ytterligere fremgang. Dersom de blir å finne i samme posisjon i kommende sesongers serieinnspurt, kan denne erfaringen komme godt med. Kanskje de bør ta det litt mer med ro neste gang? Rett og slett "ville litt mindre", dersom det overhode er mulig. 

Så har vi alle dem som ønsker å snakke Liverpool ned, selvsagt. De som vil hevde at dette var klubbens beste mulighet, og at Liverpool kun har vært en kopi av Kevin Keegans Newcastle anno 1996 - som avga 21 poeng iløpet av sine 13 avsluttende kamper av sesongen (selv om Liverpool kun avga fem).

Nå som sesongen er over vil det sikkert være et par "hva om" og oppgitthet. Men, ikke minst vil det være mange smilende fjes blant supporterne. 

Vil de ønske å gjennomgå noe slikt igjen?

Jepp. Det vil det trolig. 

Bli Unibet-kunde her!