Krigen mot filming er reneste galskap



Mark Clattenburg er en idiot. I det 68. spilleminutt gikk Fernando Torres overende da han snublet i foten til United-spiller Johnny Evans. Spanjolen var ikke alene om å tenke at han hadde blitt tildelt et frispark da han hørte dommerens fløyte. Stor var overraskelsen da han selv ble straffet. For filming, av alle ting!

Dommeren, en viss Clattenburg fra County Durham, tok en kjapp vurdering, og bestemte seg for at det ikke hadde vært kontakt mellom spillerne overhode. Han hadde ikke behov for å sette kampen på pause eller sjekke alle fem kameravinkler. Et kjapt blikk var altså hva han trengte for å fastslå at vi snakket om et uprovosert fall. For å gjøre vondt verre; da han godkjente Javier Hernandez' seiersmål stoppet han ikke kampen for å sjekke om United-spilleren var foran eller bak siste forsvarer.

Minst én gang pr sesong får vi høre at trenere, spillere, dommere og fotballens myndighetsorgan varsler krig mot filming. Men hvilke våpen besitter de i kampen mot fotballens nemesis, da? Snakker om omfattende regelendringer? Lange utestengelser for overtrederne? Kanskje en spesialkonstruert gressmatte som automatisk åpner seg dersom man faller uten kontakt? Niks. Dette er en strid som pr i dag utkjempes utelukkende med rødmussede kinn, knyttede never og innringere til radioprogram som bruker ordene "en skam for fotballen" åtte ganger i løpet av én og samme setning.

Det eneste reelle middelet i denne endeløse krigen, er følgende: En dommer som ser en spiller forsøke å skaffe seg fordel ved hjelp av fiming, kan gi motstanderen frispark og gult kort til synderen. Det er ikke mer enn tilsvarende å dra frem en fjernkontroll i en pistolduell, eller å dekke seg under en cocktail-paraply når man blir teppebombet.

Vi begynner å skjønne det nå. Etter flere tiår hvor fotballen har blitt raskere og raskere, og hvor kampene avgjøres av stadig mindre marginer. Vi er så smått i ferd med å innse at mannen i sort umulig kan klare å dømme korrekt i enhver situasjon. Motvillig tilgir vi baller som blir dømt innenfor/utenfor strek eller personer som slenger ukvemsord. Er det så dumt å inkludere filming i dette også? Det er jo ikke slik at å bli felt og at man blir tildelt frispark alltid går hånd-i-hånd uansett.

Selv om dommere forblir fotsoldatene i dette spillet, er hovedproblemet at ingen egentlig har definert hva "filming" er...

Dersom en spiller opplever å bli holdt i trøya, er det da filming hvis han faller? Dersom en spiller ser en mulighet til å storme fremover, hopper unna en takling og lander uberørt. Er det da filming? Dersom en forsvarer skjermer ballen ut av banen, for så å få en dytt i ryggen - er det filming?

Johnny Evans kastet seg mot Fernando Torres, men fikk ikke tak i ballen. Er det kun et frispark dersom han faktisk treffer noen? Mark Clattenburg fikk det glatte lag av fansen på tribunene etter utvisningen, fordi "det var en viss kontakt". Dersom han hadde gitt frispark til et av lagene, og det hadde ført til scoring, hadde han også blitt servert argumentet "det var ikke mye kontakt". "Om jeg hamrer eller hamrer, like fullt så skal der jamres"...

Fotball er fremdeles, til tross for hva Robbie Savage har fortalt deg, en sport som inkluderer kontakt. Hva som er nok - eller ikke nok - til å få en spiller til å gå i bakken, er en gråsone like stor som "Smutthullet" mellom Island og Norge.

Vi forlanger alle å bli kvitt noe som vi ikke helt evner å definere. Og kanskje det som verre er - vi overlater til dommeren alene å ta tak i problemet. Kampanalysen i etterkant av kampen tok all teknologi tilgjengelig i bruk for å konkludere med at det fremdeles var et tolkningsspørsmål. Dommere er de som bestemmer, men de kan neppe forventes å være vårt eneste våpen i denne kampen.