Ingen Rio i Rio i 2014


Det skulle ikke trenge å slutte på denne måten. 15 år etter at Rio Ferdinand fikk sin England-debut burde han ikke nektes en siste oppvisning for landslaget. Kanskje skulle han fått være med i sommerens EM, og kanskje skulle han fått lov til å takke for seg mens han var på topp. Gary Neville setter bjelle på katten uten å bruke mange ord. Ferdinands tid er forbi.

Det handler ikke om en overilt beslutning basert på United-stopperens problemer med å holde tritt med Gareth Bale lørdag. Det er spenstige kattedyr på Afrikas savanner som hadde slitt med å holde følge med Bale. De som var raske med å avskrive Ferdinand forrige helg, har tydeligvis allerede glemt mannens storspill mot Liverpool den foregående uken. Ikke slik å forstå at han plutselig ble yngre på Anfield, men han holdt Liverpool-spillerne på en armlengdes avstand. Han pådro seg en skade tidlig i første omgang, og måtte hinke til pause. Hva gjorde han så? Jo, han dro veksler på sin enorme rutine, og begrenset hvor mye han trengte å bevege seg etter sidebytte. Til stor frustrasjon for motstanderen.

Enkelte spillere er så vidt skadeutsatt at de kan forstrekke en muskel bare ved å endre retning. Ferdinand er på sin side så plaget med skader at han synes å pådra seg strekk bare han skifter mening. Med god planlegging, hvor han spilte om lag fire kamper pr måned, fikk han med seg 38 kamper i fjorårssesongen. Det er det høyeste antallet kamper Rio har fått med seg siden 2008/2009-sesongen, hvis sesong også var fylt med skadeproblemer. Vi skal helt tilbake til 2007/2008-sesongen for å finne sist stopperen fikk mer enn 30 Premier League-kamper. For all del; det kan meget vel hende at han holder seg frisk nok til å være en viktig brikke i Englands VM-kvalifisering. Spørsmålet er hvilken tilstand han er i dersom Roy Hodgsons menn evner å ta seg til sluttspillet i Brasil i 2014? Han vil nærme seg 36 år med stormskritt og trolig bevege seg rundt som en ødelagt Subbuteo-figur.

Det er aldri enkelt å dytte inn en ny spiller i et større mesterskap. Det er ytterligere vanskelig når vi snakker om forsvarere. Når til og med hans egen klubbtrener har stilt spørsmålstegn ved evnen til å spille kamp hver tredje dag, blir avgjørelsen i realiteten nokså enkel. Få øyeblikks glimt av genialitet kan overskygge det faktum at en angrepsspiller ikke kjenner medspillerne godt. Det er derimot ingen steder å gjemme seg når man spiller i en forsvarsfirer. Det må være god kommunikasjon, tillit og forståelse. Det tar tid å forme et slikt samarbeid. Gary Cahill, Joleon Lescott, Phil Jagielka og en ung back fortjener nettopp tiden det tar å utvikle en slik forståelse. Ferdinand har hatt sin tid på landslaget. Å se bort ifra skadehistorikken hans og håpe at han plutselig blir mer hardfør med årene hadde ikke vært rettferdig overfor de andre spillerne. Eller laget, for den del.

Hadde det ikke vært for bråket rundt John Terry, kunne kanskje Ferdinand fått sin foretrukne svanesang. Kanskje. Ettersom Neville gjør rett i å påpeke at Ferdinand bare spilte tre kamper for Capello i løpet av 18 måneder. United-spillerens siste opptreden med løver på brystkassa var hele 12 måneder før Hodgson ble ansatt. Han er fremdeles en klassespiller, men langt ifra en man kan stole på.

Det er i sannhet trist for en utsøkt spiller å falme hen. Det ville derimot vært en større skam han skulle ødelegge nasjonens muligheter til å kvalifisere seg til VM. Det er tid for å takke av på en verdig måte.