Ingen markering av Thatcher i Manchester-derbyet. Fint!


Det er ingen overraskelse at Jeff Powell mener Margaret Thatcher "reddet fotballen fra hoologans".

Vi snakker tross alt om mannen som mente at utnevnelsen av Sven Gøran Eriksson i 2001 var det samme som å "selge arvesølvet til en nasjon bestående av 7 millioner skigåere, som til alt overmål tilbringer halvparten av livet i stummende mørke".

Powell er en av sportsjournalismens legender. En som har reist verden rundt med det engelske landslaget i flere tiår. En herremann som kunne oppdatert adresseboka ved å krysse ut navnene på de han ikke kjenner i telefonkatalogen. Vel vitende om nevnte, kan vi hevde at han er like sterk på historie som han er på feltet internasjonalt diplomati. 

Powell var opprørt fordi Manchester-klubbene ikke var villige til å vise Margaret Thatcher den siste respekt med ett minutts stillhet mandag kveld. 

En mann med slik livserfaring burde vite at: Dersom det ikke hadde vært plassert en oppasser med hagle bak hver eneste supporter, er det ingen sjanse for hele stadion hadde holdt kjeft.

Tilskuerne ville vartet opp med et leven som ville fått Rafael Benitez' "Velkommen til Stamford Bridge" til å fortone seg mammas gode klem etter første skoledag. 

Fansen vill ropt helt til Gudene selv hadde blitt tvunget til å sjekke hva som skjedde. Dersom det er slik Powell skulle ønske å minne sin heltinne, er det i så fall et underlig tegn på hengivenhet.

Thatcher reddet ikke fotballen. Snarere var hun nær ved å ødelegge den fullstendig. Det var Thatcher og hennes regjering som demoniserte fotballsupportere i en slik grad, at sikkerhetsforanstaltninger ble fullstendig ignorert opp mot tragedien på Hillsborough i 1989. 

Fansen ble behandlet som dyr, gjetet inn i bur ved hjelp av politibatonger og oppbevart som sild-i-tønne. De hadde ingen muligheter til å svare på behandlingen de ble til del.

Da det gikk galt i Sheffield, var svaret fra myndighetene en mur av taushet. Selv nå finner vi de som er hjernevasket av enkelte aviser. De som tror på myten om at Liverpool-supporterne tok livet av sine egne. 

Regjeringens plan var at alle skulle utstyres med et obligatorisk ID-kort. Et prosjekt som tok sikte på å isolere og å sverte navnet til fans i det ganske land. 

Det var den såkalte "Taylor Report" fra 1990 som heldigvis stoppet innføringen av nevnte, og heller anbefalte stadionanlegg med utelukkende seteplasser. Thatcher reddet ikke fotballen fra pøbelen. Det var det Taylors avgjørelse om å behandle supportere som mennesker som gjorde. 

Det var Thatchers regjering som ønsket å trekke England fra VM 1990 - Turneringen som skulle vise seg å gjøre fotball sosialt akseptert igjen. 

Det var Thatcher og hennes kortvokste Sportsminister - Colin Moynihan - som skulle vaske sine egne hender; ved å oppfordre italiensk politi til å sope inn enhver som så engelsk ut. Resultatet var naturlig nok at i iveren etter å deportere supportere, kom politiet til å skipe ut fans fra andre nasjoner også. 

Dersom vi hadde lyttet til Jeff Powell, ville vi vært vitne til det komplette kaos. I stedet kunne 75.000 se en fotballkamp uten å frykte for egne liv. Det gjorde de til tross for Thatcher. Ikke på grunn av henne.