Gjør deg klar for Drogba-retur: Han er prototypen på en moderne spiss


Ikke rent få kan utstå Didier Drogba. Arrogansen han utstråler og at han kaster seg ned på patetisk vis i håp om å få frispark er ikke hva fansen ser etter når de skal plukke seg en helt. Ivorianeren har lenge vært selve manifestasjonen av alt som er feil med moderne fotball.

Han er overbetalt, bortskjemt og oppskrytt. Kanskje verst av alt - han kan gjøre akkurat som han vil. For 50 år siden hadde han fått en ørefik mens for 40 år siden hadde Billy Bremner lært ham en lekse. Nærmer vi oss vår egen tid - altså, for 20 år siden - hadde Vinny Jones tatt et skikkelig balletak på mannen. Repriser av situasjonene hadde vært fraværende, mens dommeren ikke hadde brydd seg. Såkalte eksperte og forståsegpåere hadde ikke løftet et øyenbryn. Men, de dager er for lengst forbi.

Myten om at fotball er en sport utøvd av skikkelige menn, ble lagt død og begravet i det øyeblikket Roy Keane (nokså ondskapsfullt) knuste Alf-Inge Haalands kne i tusen biter. Legg også til at han fant rom for å skryte av hendelsen i sin egen biografi.

Slutten på fotballspilleres mer eller mindre autonome lovtilstand - de uskrevne regler om fremferd - var ikke nødvendigvis bare en negativ ting. På tampen av sekelet var gjenstand for andre, og langt bedre saker. Vi snakker spesielt om utviklingen i Premier League, fremhevet av hurtig angrepsfotball med rike superstjerner fra alle verdenshjørner som ingredienser. Følgelig har appellen for engelsk fotball økt rundt hele planeten.

Bak eksport-suksessen av det nye fotballproduktet finner vi ikke utelukkende utenlandske og søkkrike spillere, men snarere en ny banebrytende måte å tenke taktikk på. Mens 4-4-2 meget vel kunne fungert i Mike Bassetts fantasiverden, tilhører det sjeldenhetene at det gjør jobben i det 21. århundre.

Og det er her den godeste Drogba kommer inn i bildet. Med sin formidable fysikk og kraft fremstod Chelseas tidligere spydspiss som prototypen på 2000-tallets spiss. I dagens spillesystem - som i motsetning til tidligere tiders tradisjonelle forsvarsrekke, midtbane og angrep - har man behov for en allsidig spiss på topp.

Hvorvidt man stiller i en konservativ 4-5-1, satser på bredde med 3-6-1, "Juletreet" 4-3-2-1 eller fotballverdens seneste nyvinning: 4-2-3-1, har alle én ting til felles. Alle er avhengig av en kompetent ensom spiss på topp. Med andre ord; alle er avhengige av Drogba.

Det handler ikke så mye om at Drogba definerer moderne fotballtaktikk. Det er heller at kvalitetene hans tilfeldigvis passer veldig godt inn i moderne fotball. Han er ikke bare moteriktig - han er selve moten, og således den andre spillere ønsker å kopiere. Sterk som en okse, raskere enn toget, silkefot og instinkt som et rovdyr foran målet. Han holder på ballen, legger igjen til lagkameratene, presser motstandere, går tilbake i forsvar, skyter og går på løp. Han kan også skryte av å ha sin egen dødball-spesialitet hvor han sender ballen i en dødelig skru. Dersom det bare hadde vært mulig å lage en filmtittel litt bedre enn "Topp-skru ballen som Drogba"... Heldigvis er det ikke mulig.

Didier Drogba representerer slik sett den seneste utviklingen innen fotballens mest prestisjefylte posisjon - Spissplassen. En stillingsbeskrivelse som har gått fra måltyv og primadonna til mangefasettert arbeidshest. Enkelte vil hevde at tidligere tiders legendariske angripere som Nat Lofthouse, Jimmy Greaves eller luring Ian Rush ikke når opp i sammenligning med den seneste spiss-prototypen. Alle av de nevnte var bedre enn sine motstandere, men hadde på langt nær like mange strenger å spille på som Drogba.

Drogba er et moderne eksempel på hva Arrigo Saachi kalte en universell spiller: De som ikke bare er i stand til å fylle én rolle, men som snarere kan dekke flere posisjoner i et system.

Kombinasjonen av forannevnte gjør at den ivorianske landslagsspissen, selv i en alder av 34, er ettertraktet vare. Han er kanskje ikke like dynamisk som for fem år siden, men du trenger ikke tenke lengre enn tilbake til mai. Drogba fant veien til nettmaskene i både FA Cupen og Champions League-finalen, og ledet således klubben til nytt kjærkomment sølvtøy. Han har fremdeles mye å tilføre klubber som Liverpool og Arsenal som virker å være de fremste beilerne i øyeblikket.

Drogbas lukrative overgang til Kina har ikke fungert som planlagt. Kontrakten skal være i ferd med å kanselleres, selv om han kan vise til om lag én scoring pr kamp. Den kinesiske toppklubben er nemlig i ferd med å gå tom for penger i kjølvannet av en disputt mellom styremedlemmene. Da står Drogba med £200.000 i ukelønn lagelig til for hogg. I samme øyeblikk som han står uten arbeidsgiver, er han heller ikke omfattet av reglene om overgangsvindu. Drogba kan følgelig signere for hvem han måtte ønske.

Mange kan som nevnt ikke utstå Didier Drogba. Likevel står flere av Premier Leagues storklubber i kø for å sikre seg signaturen hans. Jeg vil tippe at du ikke finner mange Liverpool - eller Arsenalsupportere som kritiserer klubben for å ønske seg de beste spillerne.

Bak sutringen, truslene og trass er det en unik fotballspiller gjemt. Gitt at han returnerer til ligaen han tross alt elsker vil han fortsette å bane vei for en ny type spisser.