Fremtiden ser lys ut for Southampton


I lørdagens fremskutte Premier League-oppgjør gjorde Southampton av med Reading. Det var en oppvisning i smart og nådeløst spill fra gjestenes side. The Saints halte til slutt i land hva må være en av de mest overbevisende 2-0 seirene denne sesongen. Klubben står i skrivende stund med 37 poeng, hvis poengsum de også kan pynte ytterligere på tatt i betraktning lagets gjenstående kamper. Noe spesielt var det imidlertid å se mannen, som førte klubben til to strake opprykk - opp fra fotballens kjellertilværelse - til det forjettede land - Premier League. Mannen som faktisk har signert de fleste spillerne som stilte i rødt. 

I så måte var det synd at Nigel Adkins representerte Reading heller enn Southampton, dagen da The Saints sikret ny Premier League-kontrakt. 

Da Adkins fikk fyken i januar mente de fleste at vi var vitne til nok et eksempel på fotballens rå natur og manglende evne til å se fremover. Å kvitte seg med en mann, som til de grader er sammenvevd med klubbens nyere historie, satte styreformann Nicola Cortesi lagelig til for hugg. I noen stakkende uker syntes det som om Gud og hvermann hadde en mening om fotballens kyniske bruk-og-kast-mentalitet. Adkins var, for mange Saints-supportere og definitivt den nøytrale tilskuer, en martyr. 

Ting ser derimot annerledes ut nå. Det er fortsatt tidlig, men Mauricio Pocchetino ser ut til å være en utsøkt ansettelse. Ung, selvsikker og urban (tre adjektiver som sjelden kunne bruker i samme åndedrag som forgjengeren). Spanjolen har tatt et brukbart lag og gjort det til et veldig godt mannskap - noe gevinstene mot Chelsea og Liverpool illustrerte. Med luksusen det er å besitte etterpåklokskap, kan vi si at Cortesi virker å ha hatt nettopp fremtiden for øye med denne ansettelsen. Han identifiserte en fanstastisk, ung trener og handlet raskt. At sivile omkommer i krig er ikke til å unngå. 

Kanskje Pocchetinos største prestasjon har vært å få fart på Southamptons angrepsrekke igjen. Rickie Lambert har har levert varene siden starten av sesongen, mens spillere som Jason Puncheon og Adam Lallana har vist at de besitter talent. Etter trenerbyttet, har to av klubbens mest tekniske spillere - Jay Rodriguez og Gaston Ramirez - fått langt mer spilletid. Og med dødelig effekt for motstanderne. Rodriguez er den som åpenbart har dratt størst nytte av ny manager, og spiller med skyhøy selvtillit; scoringen mot Reading var hans fjerde under Pocchetino. Partnerskapet med Lambert er så visst et vi skal holde øye med kommende sesong, dersom de siste kampene er en forsmak på hva vi har i vente. 

Men, denne suksesshistorien handler om langt mer enn Southamptons angrepsrekke. På midtbanen har Morgan Schneiderlin vært i storveis form, sammen med den alltid travle Jack Cork. Backene Nathaniel Clyne og Luke Shaw har på sin side tiltrukket seg oppmerksomhet fra klubber høyere opp i næringskjeden. Det mest oppløftende for de trofaste på St Mary's, er hvor ungt mannskapet er: Av nevnte spillere er kun Lambert forbi de magiske 30. Ingen av Clyne, Shaw, Ramirez, Lallana, Cork, Schneiderlin eller Rodriguez er eldre enn 24 år. Dersom dette laget får fortsette sammen, kan de bli å regne med de neste fem årene. 

Pocchetino har selvsagt ting å jobbe med. Keeperfarsen bestående av Artur Boruc/Kelvin Davis/Paulo Gazzaniga har både skapt støy og vært upassende. Sett i lys av trioens svake prestasjoner, bør man kanskje søke å hente inn nye fjes mellom stengene. På stopperplass bør the Saints også finne frem sjekkheftet. Jose Fonte, Maya Yoshida og Jos Hooiveld kan meget vel ha sine fans på sørkysten, men faktum er at hver og en av dem har blitt avkledd denne sesongen.

Ting kan forandre seg kjapt i fotball. Oppturen kan kjapt vise seg som en forbigående bølge, spesielt dersom Southampton havner i nedrykksstriden kommende sesong også. Det endrer ikke at Saints-fansen kan glede seg over lagets fremtidsutsikter. De har gått fra å være fintspillende slitere til å se ut som et lag på øvre halvdel i løpet av tre måneder. Ting kan i sannhet endre seg svært raskt i fotball.