Evertons Champions League-drøm er akkurat dét


I profesjonell fotball er vyer og optimisme absolutt et heldig karaktertrekk. Luftslott og feberfantasier er derimot noe vi fint klarer oss foruten.

Evertons nytilsatte Roberto Martinez har en hang til sistnevnte. I en hage full av ugress vil spanjolen alltid klare å finne den ene blomsten. 

La oss bruke Wigans serieinnspurt som eksempel: Til tross for at hvert eneste resultat gikk klubben imot i kampen for overlevelse, i forkant av den avgjørende kampen mot Arsenal - fikk Martinez seg til å uttale at "det er fint" å vite at kampen i Nord-London var tvingende nødvendig. 

Da nedrykket - ikke overraskende - ble bekreftet, hadde en slukøret spanjol dette å si: "Jeg trodde aldri at dette ville skje". Klubben slapp inn 73 baklengs, så hvor overraskende var det egentlig

Martinez har tilsynelatende funnet en sjelevenn i form av Evertons styreformann Bill Kenwright. Så vennlig, snakkesalig, hengiven og med en menneskelig varme få fotballedere og trenere vil våge å legge for dagen. Snakk om to stykk Ola Godhjerta.

Og på samme måte som David Moyes' erstatter, har teaterimpressarioen en lei tendens til å komme med i overkant optimistiske uttalelser. 

Overveldet av følelser kunne Kenwright fortelle resten av verden at Martinez hadde sikret seg jobben ved å forsikre at "han vil sørge for å ta Everton til Champions League". Det var angivelig denne hellige overbevisningen som fortalte ham at Wigan-treneren var rett mann til jobben. 

Kall meg gjerne kynisk, men de fleste tøyer sannheten noe for å overbevise en potensiell arbeidsgiver om at de rett mann/kvinne til jobben. Sett i lys av Martinez' i overkant optimistiske livsanskuelse ellers, kan det hende at han trodde på det han selv sa. Det var like fullt en voldsom overdrivelse. 

Jeg er sikker på at han angrer nå. For i det øyeblikket Kenwright fortalte offentligheten om spanjolens utsagn, la han i realiteten løkka rundt halsen på sin nye bestekamerat. 

Evertons utsikter til en plass blant de fire beste i Premier League kommende sesong, er som en snøballs sjanser i helvete. Hva hvis Martinez får fire år på seg på Goodison? Like fullt høyst usannsynlig.

David Moyes klarte det ved én anledning, i 2004/2005. Det var Jose Mourinhos debutsesong på Stamford Bridge, og Chelsea sanket flere poeng enn noen andre i Premier League-historien (95). Det var i sannhet en underlig tabell. West Bromwich sikret seg ny kontrakt med kun 34 poeng, mens Evertons fjerdeplass ikke krevde mer enn 61 poeng. Det er to poeng mindre enn fjorårssesongen, da Everton endte mer enn ti poeng bak fjerdeplassen. Verdt å merke seg er at David Moyes karakteriserte det som sitt beste Toffees-mannskap gjennom tidene. 

Mannens imponerende resultater til tross; David Moyes' beste poengfangst fant sted i 2007/2008-sesongen, da Merseyside-klubben knep 65 poeng. Det holdt likevel ikke til mer enn femteplass - 11 poeng bak den ettertraktede fjerdeplassen. 

Hva tallene egentlig forteller oss, er at det er så godt som umulig for Everton å skulle konkurrere med de såkalte topplagene. 

Selv når de overgår seg selv, kjemper heroisk i tungvektsklassen, er de fortsatt bare litt bedre enn røkla.

Chelsea, Manchester City, Manchester United, Tottenham og Liverpool har alle betydelig større finansielle muskler enn Everton. Og penga rår, dersom du skulle være i tvil. Roberto Martinez vil ikke ha mulighet til å handle spillere fra samme hylle, og dersom det skulle komme solide bud på Leighton Baines eller Marouane Fellaini, vil de ikke kunne stå imot. 

Neste sesong vil handle om gjenreisning for Evertons del, når de skal lære seg å leve med en ny treners taktikk og idéer. 

Det faktum at spillerne i forsvarsrekka og sentralt på midtbanen begynner å dra på årene, kan tyde på at Moyes' arvegods har sett sine beste år. Det er heller ingen tvil om at forrige sesongs stabile prestasjoner var et resultat av gamletrenerens møysommelige utvikling av spillerstallen. 

Spillerne kjenner arbeidsoppgavene sin inn og ut, og alle var tilsvarende komfortable med hva de ble bedt om å gjøre. Laget var fullt synkronisert med sjefen selv. 

Under ny ledelse vil tingene bli annerledes. 

Hadde bare Martinez lovet Kenwright troféer heller enn Champions League. Det ville vært en langt mer overkommelig oppgave. 

Jeg ønsker ham alt godt. Jeg er bare redd for at spanjolens tøylesløse optimisme - og styreformannens løse tunge - vil bli begges bane. 

Er du enig? Hvis ikke kan satse på at Everton ender blant de fire beste kommende sesong til 15.00 i odds