Di Canio blåser liv i Sunderland


Det er veldig lite som ikke er sagt opp det 148. Tyne/Wear-derbyet som ikke gressrestene på Di Canios dress kan oppsummere. 

Kampen var akkurat så jevn som et nord-koreansk valg. Sunderland dominerte ikke bare oppgjøret mot Newcastle. Innen David Vaughan hadde satt inn 3-0, var hjemmelaget puttet i seng og allerede langt inne i drømmeland. Det var derimot bare Sunderland-fansen som virkelig hadde grunn til å drømme. 

Resultatet og prestasjonene var det dårligste Newcastle-supporterne har sett på år og dag. Utmanøvrert taktisk og utkjempet på banen. Det er slike kamper Alan Pardew aldri vil bli tilgitt for. Jeg mener, har du noen sinne vært så sint at du har følt trang til å slå en hest? Det engelske språket har ikke et ord som beskriver følelsen engang. 

Mens nekrologene triller ut av mandagens avisutgaver, kan Sunderland kose seg hele uken vel vitende om at resultsatet representerer et stort steg i retning av ny Premier League-kontrakt. De skal selvsagt vokte seg vel for å ta helt av, men i samfulle 90 minutter på St James' Park - og 45 minutter på Stamford Bridge - virket Sunderland som en klubb på rett kurs. 

Det at Martin O'Neill mistet jobben i kjølvannet av tapet mot Manchester United er egentlig ikke korrekt. Den tidligere Aston Villa-treneren satte i realiteten den siste spikeren i sin egen kiste i hjemmekampen mot Norwich City. Ikke bare fikk Norwich Mark Bunn sendt av banen med rødt kort, men seieren var så godt som i lomma, og alle poengene i banken. The Canaries kunne likevel reise tilbake til Norfolk med ett poeng i bagasjen. 

Mangelen på innsatsvilje og glød var alarmerende påtagelig. Taklingene var halvhjertede, Sunderland hadde ikke press på ballfører før de løp inn i motstanderen, og den ganske forestillingen var like tannløst som et teselskap i landlige omgivelser. Det var rett og slett en type prestasjon som alene sørger for at klubber rykker ned. 

En snau måned senere ser vi altså det samme mannskapet - med unntak av Steven Fletcher og Craig Gardner - rive i stykker Newcastle på St James' Park. De presset og herjet med Magpies-spillerne fra fløyta gikk, og viste så vel innsats og dødsforakt. Fullstendig ugjenkjennelig fra det laget som Martin O'Neill sakte men sikkert var i ferd med å lede ned i the Championship. Laget evnet kun 11 taklinger og ni inngipener mot 10 Norwich-spillere. Sifrene var mer enn doblet mot Newcastles 11, og totalforvandlingen kan tilskrives han som står på sidelinja. 

I løpet av 180 minutter under Di Canio, har Sunderland gått fra å se ut som en gruppe nervøse pandaer til en flokk med sultne løver. Men, spillerne har jo ikke blitt bedre over natta.

Laget er fremdeles begrenset hva angår tekniske ferdigheter. Adam Johnson sliter fortsatt i møte med forsvarsspillere som kan tenke en halv tanke; og midtbaneleddet er blottet for noen som kan åpne motstanderen med smarte pasninger. Lagets stålvilje og besluttsomhet vil uansett være tilstrekkelig for å sikre ny Premier League-kontrakt. Og det er italienerens egentlige arbeidsoppgave. 

Di Canios oppgave er å holde spillerne i den samme mentale stimen i de gjenstående kampene. Det handler om en ganske annen innstilling når man spiller foran egne supportere, kontra hva man gjør på fremmed gress. Sunderland er fortsatt ikke i mål, men de har i det minste mulighet til å delta i kampen nå. 

Sjekk ut oddsen på hvem som rykker ned fra Premier League her!