Derfor må Chelsea bygge laget rundt David Luiz


I kjølvannet av Chelseas Europa League-seier over Basel, tok David Luiz en velfortjent dusj og snakket med pressen. Hittil er alt ved det sedvanlige. Mens lagkameratene var på vei hjem (klokken var 22.30 lokal tid på dette tidspunktet), eller snakket med familie og venner i hotellobbyen på Stamford Bridge, hadde Luiz fremdeles en jobb å gjøre. Han tok seg gjennom konferanserommet for å møte et knippe barn, hvis gruppe var desperate etter å treffe ham. "Jeg ser deg senere", sa han til en portugisisktalende kamerat; "Nå må jeg treffe barna mine".

Da han endelig dukket opp, nikket han til de forfjamsede tilskuerne før han ufortrødent fortsatte kvelden. Det var derimot ikke slik at han viste seg for å signere noen kampprogram fordi han absolutt var nødt; han hadde vært i rommet nesten en time allerede. Det var rett og slett en flott eksempel på mannens velmenende, og sosiale legning. Akkurat det som gjør David Luiz stadig mer populær i Vest-London. Luiz er alltid smilende, og i ferd med å bli alle unggutters Chelsea-helt.

Selv de mest ihuga Blues-supporterne må vedgå at det er et generasjonsskifte på gang på Stamford Bridge. Frank Lampard, John Terry og Ashley Cole har alle vært ypperlige representanter for klubbeb - og har fortsatt mer i ermet. De har imidlertid formet klubbens ansikt utad i et tiår allerede, og foryngelsesprosessen startet med salget av Didier Drogba. Det kan meget vel være at sistnevnte gikk mange hus forbi i forbindelse med sparkingen av Andre Villas-Boas, men Roman Abramovich kan ikke utsette det uunngåelse særlig lenger.

Luiz er sjefen for Chelseas nye brasilianske koloni; en person som passer perfekt til å påta seg oppgaven. Han fremstår med selvtillit i jobben, i den utstrekning at han slett ikke er redd for å stikke hodet frem (understreket av diskusjonen han hadde med Frank Lampard i oppgjøret mot Rubin Kazan forrige måned). Den fandenivoldske innstillingen er noen enhver utfordrer til Terry-Lampard-Cole dynastiet trenger. 

Men, Luiz mangler personligheten som har gjort andre Chelsea-stjerner (og i fortsettelsen klubben) så vanskelig for den nøytrale tilskueren å like. Snaerere enn Terrys folkelige pøbelstreker, kan Luiz by på den verdensvante sjarmen; Luiz snakker uten hemninger med pressen på tre språk - og får sågar folk til å humre med sine Twitter-meldinger. Forsvareren har ei heller uttrykt støtte til David Cameron, noe som gjør at han skiller seg fra Lampard. Å bygge et nytt lag rundt Luiz vil gi Chelsea muligheten til å vinne tilbake noe av den goodwill'en som har forsvunnet under Abramovich' regjeringsperiode.

Ikke noe av nevnte hadde betydd noe dersom Luiz ikke hadde gjort sine saker godt på banen. Saken er nemlig at Luiz er en helt fenomenal spiller også. For bare et års tid siden ville enhver samtale mellom de som var redd for fremtiden si noe sånt som "Gi meg en solid midtstopper" eller "Hvorfor skulle jeg ønske meg en forsvarsspiller som kan drible?", eller "Jeg hater fotball, smil og livet generelt". De samme menneskene har stilnet fullstendig. Luiz er ikke bare den beste forsvarsspilleren i Chelsea, men kanskje også den mest komplette midtbanespilleren. Han er langt mer mobil enn John Obi Mikel (noe en rekke døde objekter er, vel og merke), mer komfortabel med ballen enn Ramires og en bedre allrounder sammenlignet med Frank Lampard. 

Gary Neville sa en gang at David Luiz så ut som "en spiller styrt av en 10-åring med PlayStation". Det var selvsagt en morsom bemerkning. Men, det folk ikke skjønner, er at dersom du spiller som om du er i et TV-spill, så er ikke det en dårlig ting. Jada; han er uregjerlig, han befinner seg til stadighet alle andre steder enn midtstopper-posisjonen skulle tilsi (kanskje mer tidligere enn nå), og han gjør saker som forsvarere ikke burde (så du målet hans mot Basel?!). Det er jo uansett disse tingene som gjør ham så morsom å se på. Gi meg heller en uforsiktig, hårball fremfor en kjedelig snauklipt forsvarer.

David Luiz har gjort fotball morsomt igjen, og skal derfor ha applaus. Vi kan bare krysse fingrene for at han blir brukt som mal for hvordan neste generasjon av Chelsea blir bygd.