Derfor ler ingen av Arsenal nå


Det er utrolig hva fire seiere og en spiller til £42.2 millioner kan føre til. Skru klokka 17 dager tilbake, og Arsenal ble hånet og utledd av gud og hvermann; en eneste vits. I dag er de plutselig kandidater til seriemesterskapet. 

Jose Mourinho sier seg sågar enig i sistnevnt. The Special One beskriver Mesut Özil som den "beste nummer 10 i hele verden". Chelsea-treneren forteller videre at han fryktet at å låne ut Demba Ba til et forsterket Gunners ville få ham til å se ut som en klovn. Jeg kan forstå frykten. Den senegalesiske spissen ville scoret i bøtter og spann med Kongen av målgivende bak seg. 

Den tyske superstjernen er en briljant fotballspiller som vil forsterke Arsenal voldsomt. Når London-klubben stiller med sin foretrukne midtbane-trio bestående av Santi Cazorla, Theo Walcott og Özil, vil ikke motstanderne bare skjelve i knærne. Enkelte vil bli paralysert. Foran trekløveret finner vi Olivier Giroud. Vi kan saktens forstå hvorfor franskmannen smiler bredt. 

Men, betyr det at jeg er villig til å utrope Arsenal til Premier League-vinnerne denne sesongen? Niks. Jeg mener det er for tidlig. 

Selv om de har tatt et stort steg i riktig retning, er Arsenal-stallen fremdeles tynn. Det handler om å styre unna skader for å ha en mulighet. 

Dersom de er heldige frem mot januar, kan jeg muligens revurdere mitt syn. Hvis de mister to, tre eller fire spillere vil de derimot slite betraktelig mer enn eksempelvis United, City og Chelsea.

Når dét er sagt; selv før kjøpet av Özil - og til tross for at media lenge har ment noe annet - var Arsenal uansett på rett kjøl. 

Sett bort ifra de tidvise glippene, har gutta i rødt jobbet hardt for å kvitte seg med uønskede merkelapper. 

Mange pleide å si at de ikke evnet å forsvare seg som et lag. Siden tapet mot erkerivalen Spurs i mars, har imidlertid arbeidsinnsatsen vært høyere, de har hatt et langt større fokus på organisering og samhandlingen på sitt beste på mange år. Laget har kun sluppet inn ni små mål i løpet av de 16 seneste kampene. 

Mange har hevdet at de alltid har forsøkt å spille seg over motstanderens målstrek. Likevel hadde Arsenal bare fem lag foran seg med henblikk på antall innleggssituasjoner i Premier League. Selv uten en verdensstjerne på spissplass kan Arsenal skilte med et scoringssnitt på to mål pr kamp inneværende sesong. 

Alle dere som ikke tror; merk dere følgende: Siden 1. januar har Arsenal den beste Premier League-statistikken av samtlige lag: 46 poeng på 22 kamper.

Allerede i go'dytten vil Arsenals kjøp av Özil ytterligere forsterke fremgangen.

Det minner meg om 1995, da jeg selv var spiller på Highbury. Den gangen hadde vi et brukbart mannskap, med vi var ikke gode nok til å kjempe om tittelen. Vi hentet deretter Dennis Bergkamp, og alles oppfatning skulle raskt endre seg. Tre år senere hadde vi tatt The Double.

Nederlenderens individuelle kvaliteter hjalp Arsenal til neste nivå, selv om hans tilstedeværelse i seg selv var vel så viktig. 

Klubbens øvrige kvalitetsspillere var vitne til hvilken innvirkning han hadde, og ønsket å være en del av utviklingen. Lystne på å spille på samme lag som Dennis, var ikke Marc Overmars, Robert Pires, Emmanuel Petit, Freddie Ljungberg og Thierry Henry sene å be. Resten er historie. 

Det er derfor signeringen av Özil er så viktig. Han kan ha samme innvirkning på spillerne som Bergkamp hadde. 

Å forvente ligatittelen denne sesongen er trolig i overkant optimistisk. Når vi derimot leser januar av kalenderen - for ikke å snakke om etter neste sommer - følg med på spillere som uttrykker en interesse for  en overgang til the Gunners. Å overtale verdenseliten til å spille for klubben er ikke noe Arsene Wenger trenger å bekymre seg for på en god stund. 

Har latteren stilnet? Jeg tror det. 

Sats på at Arsenal vinner Premier League til 14.00 i odds