Derfor er Manchester Citys Toure en unik fotballspiller!


Yaya Toure skjøt fart inn i sekstenmeteren og veltet overende en Crystal Palace-spiller som ikke hadde vett til å flytte seg i tide. Deretter, i et brøkdels sekund, stoppet han opp. Med øynene festet i en fullstendig annen retning, plasserte han ballen i krysset - med venstrebeinet. Og med akkurat nok skru til å sørge for at ballen gikk inn. 

I scenene som utspilte seg på Selhurst Park søndag, var det mest iøyenfallende Toures kombinerte brutalitet og briljanse. 

I en alder av 30 år, midtveis i en formidabel sesong. Alle hans kvaliteter har kommet til sin rett - toneangivende midtbanespill, upåklagelig distribusjon og lederskap. Hva vi derimot ikke har sett i samme omfang tidligere, er mannens scoringsegenskaper. Med to kamper igjen av sesongen, står Toure med 19 fulltreffere. Det betyr at kun Luis Suarez (30) og Daniel Sturridge (20) ligger foran på toppscorerlisten.

Det selvsamme antallet virker ytterligere imponerende når du tar i betraktning at Toure kun avleverer 1.8 skudd pr kamp. Suarez, Sturridge, Wayne Rooney og Sergio Agüero har alle vært nødt til å forsøke seg over tre ganger pr kamp, for å kvalifisere til en plass blant de fem mestscorende i Premier League. 

Toure har selvsagt blåst opp tallene noe fra krittmerket, men han har i tillegg vist hva han kan på frispark samt evnen til å score viktige mål for City. Med seks scoringer iløpet av seks seriekamper, truer Toure med å føre City til sin andre Premier League-tittel. Når laget har trengt ham som mest - om ikke annet i det hjemlige seriespillet - har Toure stått opp og tatt ansvar.

Og på samme måte var det søndag, da Toure returnerte fra skade bare for å demonstrere sine styrker. Først; en målgivende i forbindelse med Edin Dzekos åpningsmål, og deretter hans eksplosive avslutning som roet City-nervene. 

"Å se navnet hans i lagoppstillingen var en stor nedtur for min del", uttalte Palace-manager Tony Pulis etter kampen. "Han er en så utrolig god spiller".

De øvrige trenerne i Premier League må garantert føle det samme. Og Citys general - Manuel Pellegrini - krysser fingrene for at Toure holder ut i sesongens to gjenstående kamper - mot Everton og hjemme mot Aston Villa - og således gir laget muligheten til å knipe ligatittelen. Så vidt stor betydning har han, at dersom den Yaya Toure vi kjenner leverer som normalt, vil sløyfene på Premier League-troféet være lyseblå denne sesongen.

Det har imidlertid hendt at så ikke har skjedd. Chelsea avkledde Toure på Etihad tilbake i februar, da Nemanja Matic tok ivorianeren ut av kampen. I møte med sterke motstandere i Champions League, har han endt opp som lite annet enn en statist. Men, det er liksom noe som tilsier at Toure er mentalt klar for serieinnspurten nå. Vi sitter med følelsen av at han er så lysten som noen gang tidligere.

Det er ingen overdrivelse å hevde at når han har dagen, finnes det ingen bedre box-to-box midtbanespiller i verden. Og nesten hver eneste klubb i verden ville gladelig kvittet seg med halve spillerstallen for å sikre seg Toure. Tenk denne tanken, mine damer og herrer: Toure kunne vært Arsenal-spiller de 11 siste sesongene. 

Det har vært rikelig med spilleravganger i Arsenals nyere historie, men å gå glipp av Toure i 2003 må ha vært noe av det vanskeligste å akseptere. Arsene Wenger har beskrevet det som det han angrer mest bittert på. Når vi ser på lagets feil og mangler denne sesongen, er det lett å skjønner hvorfor.

Da Toure var 20 år, ble han beskrevet som den neste Patrick Vieira. Det er en sammenligning som har blitt brukt om et utall grovbygde, atletiske midtbanespillere de siste 15 årene (spesielt de av afrikansk opprinnelse). Men, Toure har ikke hatt problemer med å bli målt opp mot den gamle Arsenal-stjernen. Enkelte vil til alt overmål hevde han er bedre enn Vieira. Jeg er personlig ikke enig, men bare at noen hevder det er et kompliment til Toure.

Hvilken nytte hadde vel ikke Arsenal hatt av en spiller med Toures unike kvaliteter i årene etter Vieira forsvant i 2005. Og så nær de kom.

Hadde det ikke vært for immigrasjonsreglene, ville Toure gått til Arsenal snarere enn til Metalurh Donetsk i 2003. Etter alle solemerker ville han spilt i tospann med Vieira i et par sesonger før franskmannens exit. Deri ligger oppskriften til en av de mest sømløse overgangene i fotballen. Wenger kan meget vel ha sett på Toure som angriper, men ivorianere ville fått ham til å endre mening. 

Over et tiår senere trenger vi ikke forestille oss hvilken innvirkning Toure kunne hatt i Arsenal-trøya. Nettopp fordi vi har sett hva han er god for i lyseblått - i Manchester City. Og ikke minst: han er endelig forent med Vieira, som er i Citys trenerstab.

Men, nå er det nok Toure vs Vieira-prat. Toures statistikk taler for seg selv - og Vieira scoret aldri 19 mål iløpet av en og samme sesong, mens Toure trolig aldri kan sies å være samme type krigshest som franskmannen. Kanskje viktigst av alt; de to spillerne spilte på ganske ulikt vis i to ulike tidsaldere.

Det virkelige tegnet på at en spiller "eier" en posisjon i disse dager, er når navnet til vedkommende benyttes som en beskrivelse. På samme måte som Manchester United-supporterne er desperate etter å finne "den neste Paul Scholes", vil Arsenal fortsette jakten på "Vieiras arvtager". Chelsea vil om kort tid starte jakten på en midtbanespiller skapt i samme støpeskje som Frank Lampard.

Du kan ta gift på at Europas toppklubber vil forsøke å finne den neste Yaya Toure denne sommeren. Og slik går dagene...