Chelsea venter fremdeles på Mourinho-effekten


Enhver trener har noe som avslører at frustrasjonene er i ferd med å boble over. Rafa Benitez' fjes blir rødflekkete, eller billedlig forklart: Et menneskelig raseri-kart. Arsene Wenger bruker sine lange lemmer til å sparke vannflasker. Jose Mourinho, derimot, slutter ganske enkelt å le av dumme spørsmål. 

Vi vet alle at Mourinho vanligvis synes at dumme spørsmål er morbare. Han har for vane å smile sitt lure smil, før han sender et skrått blikk i retning de fremmøtte journalistene; som om han sier: "Jeg er klar over at vi har hatt våre feider, men du er bedre enn som så". Men, Mourinho er ikke annet enn en infernalsk fjott, som tuller bort tiden - fullt klar over at det reduserer muligheten for mer ubehagelige spørsmål. Men, så var ikke tilfelle lørdag. 

Lørdag, da Mourinho ble reddet av en latterlig dommeravgjørelse, var han nær ved å tape sin andre strake Premier Leauge-kamp. Lørdag nektet han en journalist et oppfølgingsspørsmål, hvis utskremte reporter hadde provosert ham med det første. Lørdag - etter at Mournho hadde forklart at det er fint lite selv det beste laget kan gjøre når de møter et velorganisert lag - ble han møtt med responsen: "Hmmm...kanskje dere kunne hadde flere forsøk på mål?". Jeg frykter at Mourinho kom veldig nær ved å slå ihjel en journalist lørdag. 

Selv den mest ihuga Chelsea-supporteren er nødt til å vedå at Mourinhos annet komme så langt har vært 1) Godt, men 2) Slett ikke som portugiserens første opphold. Det skal innrømmes at det er noe ondskapsfullt i det å kritisere et lag som befinner seg kun fire små poeng bak tabelltopp. Men, som de trofaste på Stamford Bridge vet, var Chelsea direkte heldige mot Aston Villa, Manchester City og - selvsagt - West Bromwich Albion. De av Chelsea-supporterne som har tatt turen til borteoppgjørene - med unntak av kampen mot Norwich - har kun fått oppleve én scoring i løpet av fire opptredener. I en alt annet enn velsmurt sesonginnledning holder London-klubben likevel tritt med ligalederne. Men, det er også alt som er positivt. 

Som så mange andre, tippet jeg at Chelsea ville stikke av med gullet denne sesongen. Med så vidt mange av de seriøse utfordrerne med nye trenere, og Arsenal - som, ja... tross alt er Arsenal, trodde jeg the Blues ville ha en uovertruffen sjanse med Mourinhos retur. Det kan fremdeles vise seg å skje, sesongen er jo ung, men det ser bare ikke bra ut for øyeblikket. Arsenal, derimot, har vist seg som alt annet enn "gamle" Arsenal. 

Problemet, virker det som, er at vi alle undervurderte hvilken oppgave Mourinho stod overfor. Det var så altfor lett å legge sammen faktorene "En av verdens beste trenere"+"En klubb med kvalitetsspillere"+"En klubb hvor fansen elsker ham" og få svaret "Suksess". Kanskje vi skulle ha sett nærmere på hva han egentlig arvet. 

Ved å ende på tredjeplass - med den høyeste poengsummen siden gullsesongen i 2010 - gjorde Rafa Benitez det faktisk nokså bra. Chelsea-stallen består i høyeste grad av briljante spillere, men er ujevn. Spillerne er handlet inn av ni trenere i løpet av 10 år, og har blitt betalt for av en fantasilionær med tålmodighet som et småbarn på biltur. De foretrukne i forsvarsrekka har en snittalder på 30 år, mens spillermateriellet på midtbanen rett og slett ikke passer med jobben de er satt til å gjøre. Den offensive midtbanespillerne kan man eksempelvis ikke stole på at tar sitt defensive ansvar, mens spissene kun har funnet nettmaskene ved tre anledninger - sammenlagt - denne sesongen. 

Ja, Mourinho hadde kanskje gjort klokt i å beholde Romelu Lukaku. Men, sett i lys av at han hadde fire spisser - og begrenset plass i troppen - kan man skjønne hvorfor han lot sin yngste spiller få gå på utlån. Ja, Chelsea har penger, med det er de saktens ikke alene om i disse dager. 

Så langt ifra en enkel jobb. Faktisk en forferdelig jobb. Denne spillerstallen trenger både tre og fire overgangsvindu - kombinert med en solid porsjon tålmodighet. En sesong som ender med dårligere enn enten seriemesterskapet eller Champions League-trofé, ender også med at treneren får sparken. Med unntak av Mourinho, som bet seg fast i ytterligere én måned inn i den påfølgende sesongen. 

Kort fortalt; det er knapt overraskende at mannen er litt grinete. Og kanskje - bare kanskje - er det på tide at vi revurderer forventningene våre. 

Mourinhos Chelsea tar turen til West Ham lørdag - Sjekk oddsen her!