Chelsea og Mourinhos nye romanse vil ikke ende godt!


Slik profetiene lød, slik ble også historien: Jose Mourinho vendte tilbake til Chelsea.

Han har ankommet til lyden av unison applaus fra fansen på Stamford Bridge; noe som knapt er overraskende tatt i betraktning forgjengeren. Hva enn du måtte mene om Rafael Benitez - jeg har faktisk sans for ham - ville han aldri ha fått Chelsea-supporterne på sin side. Nå har de endelig en frontfigur de er stolte å stå bak. Men, er så rosenrødt som det virker ved første øyekast? 

Mourinho er én av kun fire trenere som har vunnet Europacupen med to ulike lag. Han er til alt overmål én av fire som kan skilte med seriemesterskap i fire ulike land. Han er en utsøkt taktiker, han er fabelaktig dyktig til å bygge personlige relasjoner med spillerne sine, og ikke minst - han har cojones på linje med hoppeballer. I løpet av de siste året har det imidlertid vært feiltrinn som gjør det fristende å spørre: Han han ikke vært bedre tjent med å ta en pause?

Mourinhos personlighet betyr at interne konflikter er uunngåelige. Han er imidlertid smart nok til å omgi seg en en kjerne av lojale undersåtter. I Real Madrid lå han i strid med kaptein Sergio Ramos, ydmyket målvakten Iker Casillas, før han sågar ga sine støttespillere - Pepe og Cristiano Ronaldo - det glatte lag. "The Special One" hadde liten støtte i klubbens styrerom, og enda mindre på tribunene. Han er ikke lenger anarkisten med glimt i øyet som ankom Stamford Bridge i 2004. Nå er han er bare sliten. 

Mourinhos dømmekraft er ikke det eneste som har endret seg siden sist. Engelsk fotball har sannelig vært gjenstand for forvandlig også. Manchester City besitter ressurser som kan måle seg med Roman Abramovich, mens Manchester United garantert vil gi David Moyes mulighet til å hente de han måtte ønske seg. Chelseas finansielle fortrinn fra 2004 har forvitret, og konkurransen i toppen er hardere enn noen sinne tidligere. 

Èn ting som er like bestandig som at Julaften kommer hvert år, er Abramovich' mangel på tålmodighet. Det Chelsea i realiteten trenger, er et par sesonger hvor de kan restrukturere - og gjenreise spillerstallen. Det finnes så visst talent i fleng, men troppen er dårlig balansert og har liten dybde. Mourinho vil ha behov for tid til å vurdere spillemateriellet, styrke laget og deretter mulighet til å la en førsteellever får "sette seg". Den godeste Abramovich er raus med pengene, men heller lite generøs med tid. 

Med unntak av Roberto di Matteo (som vant Champions League), er Mourinho den eneste treneren under Abramovich som har endt på andreplass - eller dårligere - og blitt sittende i stillingen. Selv da fikk han sparken i september den påfølgende sesongen. 

Såfremt det ikke allerede er en forståelse på styrerommet om at suksess vil ta tid, vil Mourinho raskt bli offer for forventningspresset. Og som vi alle burde vite nå - når Mourinho føler seg presset, langer han ut. 

Chelsea har hentet tilbake mannen de aldri skulle ha kvittet seg med. Dersom det er den samme innstillingen blant klubbens høye herrer, er det vanskelig å se for seg at denne historien kan få en lykkelig slutt.