Big Sam må hente ny spiss til West Ham!


Et lag bestående av dokker ble busset inn til West Hams treningsfelt denne uken, for å heve skuddvegringsrammede Hammers' selvtillit. Og jeg tuller ikke.

Passende, vil jeg hevde. Spesielt tatt i betraktning hvor Amandus Dukkemann manager Allardyce har vært i de siste kampene. 

Det er pussig, ettersom Sam Allardyce er en intelligent herremann. Han er en modernist, en evig student i fotballfaget, og en som var den første til å ansette et fyldig støtteapparat bestående av spesialister - mange år før de fleste andre trenerne engang hadde tenkt tanken. 

Jeg kjenner noen som spiller på dagens West Ham, så jeg er klar over at han ikke akter å la en eneste sten ligge urørt i jakten på å vinne en fotballkamp. Jeg vil gå så langt å hevde at ingen i engelsk fotball går grundigere til verks enn Big Sam. 

Så hvorfor kan han ikke se hva som er åpenbart for ham selv og alle andre på Boleyn Ground? Å spille uten en rendyrket midtspiss er galskap for et lag som West Ham.

Det fungerte så visst i seieren på White Hart Lane tidlig i oktober. Likevel, når vi ser tilbake var 4-6-0 formasjonen en mesterstrek en stakket ettermiddag, mens formasjoner er hva som gir resultater over tid. 

Allardyce var klar over AVBs notorisk høye forsvarslinje, og han var likeledes på det rene med at han ikke hadde en kjapp angriper til rådighet. Hva han derimot hadde, var en arbeidsvillig midtbane, og et mannskap som kunne ta av for Tottenhams forutsigbare angrep. Ikke minst var han overbevist om at hans uventede lagoppstilling ville forvirre Spurs. Og dét til de grader. 

Siden den uforglemmelige triumfen, hvoretter Big Sam ble hyllet som et taktisk geni, har the Hammers funnet nettmaskene to ganger i løpet av fem kamper. To poeng er fasiten etter et par høyst forglemmelige 0-0 kamper. Det har vært langt mellom målsjansene, og med spillere i uvante roller og dertil hørende ansvarsområder, har laget virket impotent. 

Midtspiss-rollen er en spesialist-posisjon, og etter mitt syn den viktigste i laget.

Å vite hvilke løp man skal ta, å evne å trekke forsvarerne ut av posisjon, holde på ballen i påvente av lagkameratene, å binde opp motstandere for å gi rom for andre, å sabotere motstanderens spill... vel... listen er lang. Det er rett og slett urettferdig av Allardyce å forvente at spillere som Kevin Nolan, Mo Diame og Ravel Morrison skal utføre disse arbeidsoppgavene like godt som en spiller med disse medfødte egenskapene. 

Fra min egen spillerkarriere, kan jeg kun erindre én anledning hvor vi spilte uten en spiss. Southend United mot Swansea på gamle Vetch Field; og hver gang jeg kikket opp for å se etter noen å spille ballen til, var det ingen der. Komplett forvirrende. 

Situasjonen er en ganske annen for West Ham, selvsagt. I Andy Carrolls skadefravær har de valgt å klare seg uten en spiss, og heller forsøke å replikere Pep Guardiolas Barcelona - og andre lag som har puslet med det ulne begrepet om "Falsk Nummer 9". 

Foruten suksessen mot Tottenham, er jeg redd de ganske enkelt ikke har spillermateriellet til å oppnå slike resultater på jevnlig basis. 

Hvor enn gode Nolan, Diame, Noble, J.Cole, Jarvis og Downing måtte være når de har dagen, er det ikke en bibelsk god midtbane som kan utklasse motstanderen med bevegelse og dødelige avslutteregenskaper som Nou Camp-klubben. 

For all del; West Ham består av gode fotballspillere, men de trenger en spiss å spille ballen til. Det er egentlig ikke mer komplisert enn som så. 

I løpet av syv av klubbens 12 første Premier League-kamper har West Ham gått målløse av banen. Jeg vil våge å hevde at uten Winston Reid og Jussi Jaaskelainen hadde klubben ligget under den berømmelige nedrykksstreken. 

Med kamper - som skal kunne gi seier - mot Fulham og Crystal Palace denne uken, er Sam Allardyce nødt til å rette på ting kjapt. 

En klubb på størrelse med West Ham skal ikke gå nedenom og hjem utelukkende på grunn av at lagets midtspiss er skadet. Men, det er akkurat hva som har skjedd. 

4-6-0 systemet fungerer ganske enkelt ikke for West Ham, og moralen blir dårligere for hver kamp som går.

Angriper Modigo Maigas selvtillit er ikke-eksisterende, og gudene skal vite hvordan tilstanden er med Carlton Coles'. Vi snakker om en spiller som ble frigitt av klubben, som ikke evnet å finne seg en ny arbeidsgiver, og som er tilbake i West Ham som en nødløsning. Likevel blir han knapt benyttet. 

Big Sam er nødt til å gi laget et kraftig løft, og det må skje kjapt. Det er på tide at at Sam finner tilbake det gode, gamle og kjente. 

Det er greit å være fremtidsrettet og smart. Men, Allardyce må heller ikke glemme at fotball er et enkelt spill - når alt kommer til alt. Spillere ønsker en plattform hvorpå de kan prestere best mulig. 

Hvor mye dårligere hadde West Ham vært i en ærlig 4-4-2 eller 4-3-3 - system som spillerne er komfortable med? 

Det er ikke bare Martin Jol som har alles øyne rettet mot seg lørdag på Boleyn Ground. Sam Allardyce er på alle måter i søkelyset også. 

Sats på at West Ham rykker ned til 5.50 i odds