Big Lang Theory: Til ære for David Moyes


Når noe over lengre tid blir beskrevet som undervurdert, indikerer det faktisk at det vi snakker om er tilstrekkelig ansett. Å hevde at noe fortjener en høyere anseelse er i seg selv en anerkjennelse. For to-tre år siden var det slik at alle (hver eneste mannlige 40-åring) plutselig bestemte seg for at indiebandet Elbow var undervudert. Bandets popularitet steg til himmels. Ja, faktisk til en slik utstrekning at de ble latterlig oppskrytt. (Bare å trekke på skuldrene vil være å overvurdere Elbow. Jeg skal imidlertid skynde meg videre ettersom jeg ikke har nevnt fotball i denne artikkelen ennå.)

Vi kan knapt se på Match of the Day uten at en av "Dem vi elsker å hate" karakteriserer Moyes som en stor trener, men pussig nok som undervurdert. Riktignok skulle Moyes umiddelbart deretter bli flyttet over fra kategorien "Undervurdert", for når mange nok tar "u-ordet" i sin munn slutter det å være sant.

Like fullt. Hvis du tenker over saken. David Moyes er fortsatt undervurdert.

Mannens kvaliteter underbygges ikke av en stadig lengre liste over ulike bedrifter, men snarere hvor stabilt han leverer år etter år. Everton går ikke opp og ned i Premier League-sammenheng, til tross for veldokumenterte økonomiske utfordringer. Klubben har i stedet etablert seg som fast inventar blant seriens åtte beste, i stand til å gi de store klubbene motstand. Moyes har ikke behov for å skrive en ny CV hvert eneste år. Han tilføyer heller en ny linje på bunnen av den gamle. Miraklene han utretter er ikke store, men de kommer oppsiktsvekkende ofte.

I år virker tingene ytterligere positive på Goodison. Moyes virker endelig å ha fått bukt med the Toffees' årlige innledningsproblemer (det hadde med Tony Hibberts "BBQ-Spesialitet" å gjøre, hvis du lurte), noe som har ført til en imponerende start på sesongen. Marouane Fellaini, Nikica Jelavic og Steven Pienaars kvaliteter har vi aldri betvilt. Moyes' evne til å få ordinære arbeidshester til å briljere er derimot hva som imponerer oss.

Leighton Baines har utviklet seg til en spiller av formidabelt kaliber under ledelse av Moyes. Pienaars naturlige tilbøyelighet til å drive inn mot midten har gitt Baines rom til å koste fremover hver gang muligheten byr seg. 27-åringen har slik seg evnet å bli en av Premier Leagues beste kantspillere. Han viste absolutt talent mens han spilt for Wigan, men Moyes skal ha æren for at spilleren har blomstret. På samme måte har han pleiet spillere som Hibbert og Leon Osman, og til og med Darron Gibson viser tegn til å utvikle seg til noe mer enn en spiller som truer sikkerheten til fansen på de øverste terrassene.

Mens jeg skriver disse ordene spiller Everton mot Swansea City. Like sikkert som banken kommer Alan Shearer, Alan Hansen, Mark Lawrenson eller Gary Lineker til å betegne Moyes som undervurdert. For en gangs skyld kan de gjøre det med rette.