AVB fortjener kred for Chelseas suksess


Dersom det er én person du burde jublet litt for denne helgen, er det trolig Tottenham-manager Andre Villas-Boas. Han møtte for første gang klubben som sparket ham for ni måneder siden. Hans giftige Spurs-mannskap måtte til slutt gi tapt mot formidable Chelsea.

Vi skrur klokka tilbake til mars, da idéen om et Champions League-trofé ble tatt like seriøst som et vitnemål fra en kunstskole. Chelsea befant seg på femteplass i serien - tre poeng bak Arsenal - da de høye herre bestemte seg for at det var på tide med friskt trenerblod. Etter 256 dager, to timer, 17 minutter og 16 sekunder i jobben (ikke spør meg hvordan jeg vet det) ble AVB informert om at han kunne pakke skjeggtrimmeren og forlate Stamford Bridge. Assistentet Roberto Di Matteo fikk jobben etter at en rekke mer rutinerte navn ikke ville ta i stillingen med ildtang.

Sett i lys av hvordan tingene har forløpt i ettertid, skal du lete lenge for å finne en Chelsea-supporter som mener klubben foretok en feil avgjørelse. Klubben sikret seg europisk suksess, penger ble brukt i sommer, og klubben virker som en seriøs utfordrer til serietittelen. Dersom vi faktisk stopper opp et lite øyeblikk, og ser nærmere på hva som gjør at laget plutselig virker så revitalisert, er det kanskje slik at Spurs-treneren fortjener mer skryt enn Di Matteo.

Da Villas-Boas kom til Chelsea var tydelig fra første stund at han ønsket å sette sitt eget preg på laget. Muligens fordi han ikke ønsket å til stadighet bli nevnt i samme åndedrag som gamletreneren Jose Mournho hele tiden, fant tiden inne til å bebude endringer. Drogba, Terry og Lampard - de gamle kjempene - skjønte sikkert at treneren planla fremtiden uten dem.

Det er et gammelt ordtak som sier at man ikke kan lage en omelett uten å knuse egg. Det er vel og bra, så lenge eggene du bruker ikke er så populære blant resten av laget at melken surner bare på trass.

John Terry har ikke vært fast innventar denne sesongen, noe som har gitt Gary Cahill muligheten til å spille seg varm i tospann med David Luiz. Hva har resultatet vært? Chelsea kan skryte av å ha det beste forsvaret i Premier League. Frank Lampards bidrag har primært vært innhopp fra benken. Chelsea-midtbanen har nå scoret flere mål, og lagt flere målgivende enn noe annet lag i serien. Didier Drogba bestiller nå maten sin ved å peke på bilder, mens Fernando Torres ikke lenger ser ut som en guttunge og en blek kopi av seg selv. Kan vi skimte konturene av et mønster her?

På andre posisjoner har vi Juan Mata, en AVB-signering. Midtbanespilleren har kanskje vært Chelseas beste spiller denne sesongen. Ryan Bertrand, som fikk sin debut under gamletrener Villas-Boas, stadig mer ser ut som en brukbar ung spiller. Lille avslo et bud på Hazard fra AVB forrige sesong... Vel, jeg bare nevner det.

Roberto Di Matteo skal selvsagt ha sin rettmessige del av æren. Chelsea hadde aldri vunnet mot Bayern München dersom nøkkelspillerne hadde trippet rundt som primadonnaer. Italienerens forsiktige justering av Villas-Boas' 4-2-1-3 med høyt press til en mer balansert 4-2-3-1 gjorde umiddelbart susen. Det er uansett ikke til å komme ifra at Chelsea sparket en trener som var i ferd med å legge et fundament. Et grunnlag som etterfølgeren har profittert godt på.

Enkelte ganger er en treners ettermæle innlysende (dersom Tito Vilanova vinner noe med Barcelona vil "Guardiola" komme før "Gratulerer"). Dersom vi ser på Chelseas styrker, i tillegg til lagets muligheter til å utvikle seg videre, avslører det at hans kort regjeringstid til tross skal Villas-Boas har svært mye kred og kudos.

Lørdagens høydramatiske 4-2 seier var sikkert tungt å svelge for Andre. Gitt at Chelsea fremdeles følger taktikken han introduserte, bør du ikke bli overrasket om han gledet seg over å se dem spille. Det er fremdeles ikke enighet om hvorfor han feilet i Chelsea. Kanskje det rett og slett er på tide å vedgå at han faktisk ikke mislyktes?

Med Tottenham er han sakte med sikkert i ferd med å reparere omdømmet sitt. Kanskje viktigst av alt; han virker å ha lært av feilene han gjorde på Stamford Bridge. Det var aldri slik at Spurs satte opp en vilkårlig liste med navn og plukket den første og beste. Han fikk jobben fordi de tror han er treneren som kan føre dem tilbake blant topp-fire i Premier League. Vi bør ikke bli overrasket dersom Chelsea angrer på at de ga ham sparken.