Alexander Nethertons prisdryss 2013/2014


Nå som tittelen endelig havnet i hendene på Manchester City, kan folk endelig feire at fotballen tar en pause i noen uker, og at kanskje noe annet finner veien til TV-ruta. 

Det er på tide å se tilbake på Premier League-sesongen - og hva som har vært et av de jevneste oppgjørene om gullet i nyere tid. Dersom vi ser bort ifra innspurten for to år siden, som var enda jevnere. Så, fokusér på denne sesongen.

Det er atter igjen på tide å dele ut noen priser, for å gjøre stas på utrolige prestasjoner. Her er 2013/2014-utgaven av Alexander Nethertons prisdryss:

Tim Sherwoods utmerkelse For lang og tro tjeneste til fordel for "Mild Cheddar"

Mild cheddar har vært i nyhetsbildet helt siden Tim Sherwood overtok tømmene som Tottenham-manager, og folk tok umiddelbart fatt på oppgaven med å saumfare gamle intervjuer. 

I ett av intervjuene uttalte Sherwood at han hadde avsmak for alle andre ostetyper - ja, sågar moden eller standard cheddar. Videre kunne han fortelle at han utelukkende var interessert i mild cheddar. Dette er som du skjønner en pris som tilfaller den som har gjort mest for mild cheddar i sesongen som har gått. 

Sherwood er kun interessert i mild cheddar. Brie? Nei, Tim Sherwood har kun sans for cheddar. Camembert? Niks, Tim Sherwood verdtsetter bare cheddar. Gouda? Nope. Tim Sherwood anser kun cheddar som aktuelt på ostefatet. Cheddar. Mild cheddar. Tim Shwerwood.

Tim Sherwoods utmerkelse For lang og tro tjeneste til fordel for "Mild Cheddar": John Ruddy

 

Hubris-prisen

Det er veldig få som ikke har ønsket å informere oss om at Liverpool har vært de nøytrale tilskuernes favoritt i Premier League, og følgelig at det var skjebnen som ville at de skulle vinne tittelen. Det er heller ikke mange som ikke nikket anerkjennende da Brendan Rodgers hevdet at Steven Gerrard er et eiegodt menneske. De var tilsvarende mangel på dem som ikke var skråsikre på at Liverpool ville stikke av med seriegullet etter seieren over rivalene Manchester City for få uker siden.

Problemet er bare at alle de som lirte av seg forannevnte, nesten uten unntak, var Liverpool-fans. Og da Gerrard snublet, kunne resten av verden knapt slutte å le - noe som igjen forteller oss at han kanskje ikke var så avholdt som man trodde?

Hubris-prisen: Alle Liverpool-fans på internett. Ikke skli på veien opp for å motta prisen.

 

David Moyes-prisen for å være David Moyes

David Moyes ble etterhvert en parodi på seg selv. Like frem til slutten av tiden i Manchester United var han fast bestemt på at han skulle forsøke. Han håpet i det lengste at han kunne få skuta på rett kjøl. Men, dette er samme mann som uttalte at han ikke visste hva han kunne gjøre for å vinne. Noe som i sin tur undergravde verdien ved å håpe på bedring, når det uansett virket meningsløst. 

David Moyes ble i stadig sterkere grad David Moyes. Han uttalte i forkant av hjemmemøtet med Liverpool at nettopp gjestene var favoritter (noe de strengt tatt var, men som du aldri vedgår overfor United-fansen hvis du har jobben din kjær).

Han evnet ikke å foreta bytter som utgjorde en forskjell, og hans forsiktig tilnærming på - og utenfor gressmatta resulterte i tap. Marouane Fellaini må i seg selv ha fortont seg som et eneste stort nederlag.

Han nølte, og kjørte seg fast. Forsøkte ytterligere nøling som medisin. David Moyes var på sitt mest Moyeske denne sesongen, og slikt belønnes naturligvis.

David Moyes-prisen for å være David Moyes: David Moyes

 

Tabbe-spesialist-prisen

Da Jose Mourinho beskrev Arsene Wenger som en spesialist i å tabbe seg ut, var det grunn til å sperre øynene opp av to årsaker:

For det første var det en utrolig ubehøvlet måte å omtale en Premier League-trener som fører seg med en viss verdighet på. Skalaen er basert på "Mye mer verdighet enn Sam Allardyce".

For det andre fordi det var sant. Ingen hadde ikke vært i stand til å levere den nakne sannheten på samme måte som Mourinho. 

Wenger har hatt et tiår med trofétørke, noe som inkluderer stadige fiaskoer i kampen om seriegullet - ikke minst etter at han denne sesongen unnlot å lytte til advarslene. Alle sa "Kjøp en spiss", mens Arsene Wenger gjorde akkurat det motsatte. Nemlig kjøpte ikke en spiss. Nok en gang ender han på fjerdeplass. Det er uansett bare én person som fortjener å vinne Tabbe-prisen. 

Tabbe-spesialist-prisen: Jose Mourinho. For at han ikke maktet å vinne et trofé når han trengte det som mest. Og fordi han ikke gikk hen og kjøpte en spiss, men snarere Nemanja Matic og Mohamed Salah.