Mutus nye vår på Korsika


Adrian Mutu har aldri hatt intensjoner om å være en grå eminense. Da han landet på Heathrow i forkant av overgangen til Chelsea i august 2003, hadde han på seg solbriller så store at han satte Bono i forlegenhet. Bentøyet hadde huller så store at man formelig kunne kjøre en buss igjennom.

Ni år senere ble han presentert som Ajaccios nye spiller. Han kunne selvsagt ikke spare seg for atter å skape litt blest. "Jeg kaster herved hansken i retning Zlatan Ibrahimovic. Jeg akter å score flere mål enn ham fra dags dato frem til utgangen av sesongen". 

Ikke så rent få rynket på nesen - og dét med rette. Ikke bare hadde Zlatan startet sin egen franske karriere med slakt av klubben fra Lilleputtstaten, men Mutu kom med et alt annet enn plettfritt rulleblad. 

Angriperen hadde, vel og merke, notert seg for et kredibelt antall fulltreffere for Cesena i Serie A (8/28). Men, med sine 34 år på baken antok de fleste at mannens beste dager lå bak ham. 

Selv om han maktet å snu skuta etter kokainproblemene som kostet ham kontrakten med Chelsea, hadde karrieren langt ifra vært en ubetinget suksesshistorie deretter. I løpet av Mutus 18 siste - mer eller mindre - suksessfulle måneder i Fiorentina - pådro han seg seks måneders utestengelse for bruk av et vanndrivende preparat. For ikke å glemme at han også rakk å gi en lokal kelner en rett høyre under et selskap i Firenze.

Til tross for at han virket å være fotballens tilsvarende norske Pål Arne Fagernes, har Mutu klart å få noen ekstra år ut av en karriere som virket parkert. 

Ibrahimovic har funnet nettmaskene 25 ganger (av i alt 27) etter at Mutu fremførte sin utfordring. Mutus 11 scoringer for de hardt prøvende korsikanerne er derimot slett ikke dårlig. Spesielt ikke når vi tar i betraktning hvilken forfatning rumeneren ankom Stade Francois-Coty i. 

Han viste at han manglet kamptrening i sine første kamper (hvor han ble fanget opp av kameraene mens han gispet etter luft). Han har imidlertid bevist sine kvaliteter deretter, og ikke gjort president Alain Orsonis ord til skamme: "Mutu er den beste spilleren vi har hatt på Korsika siden Johnny Rep i 1978" (som spilte for Bastia). 

Mutu fant ikke målet før i slutten av oktober; en vakker scoring i 4-4 kampen mot Lorient. Han har levert varene på regelmessig basis etter den tid - i et lag som handler mer om kraft enn estetikk. 

Mutu har rett og slett spilt seg til en lederrolle, ved å gradvis føre laget bort fra nedrykksstreken. Han har sågar sjarmert lokalbefolkningen med sine språkkunnskaper. Italiensk når han snakker med fransk presse og engelsk når han henvender seg til internasjonale medier. 

Det betyr selvsagt ikke at at er rosenrødt for Mutu. Han ble nemlig dømt til å betale sin gamle arbeidsgiver Chelsea £14.35 millioner, uten av han plages nevneverdig av den grunn. The Blues bruker nå sine jurdiske hoder for å vri pengene ut av Juventus og Livorno (som for en stakket stund stod ansvarlige for spillerens EU-papirer). Likeledes er London-klubben på jakt etter angivelige eiendommer som Mutu skal ha i Miami. 

Spissen tenker åpenbart ikke så mye på økonomiske problemer. Han tjener "langt mindre enn hva han gjorde i Italia", i følge Orsoni. Cesena var tvunget til å kvitte seg med spilleren og hans lønnsutgifter på €150.000 pr mnd, i kjølvannet av nedrykket til Serie B.

I omgivelsene på Korsika føler Mutu seg som hjemme - noe han kanskje alltid har savnet.