Fabelaktige Fred bør holde seg hjemme


Confederations Cup gjorde av med en del populære myter; folk bryr seg om turneringen, det kan være underholdende, og kanskje viktigst av alt - Brasil er ikke skrot. 

En annen Lex Superior i internasjonal fotball ble derimot understreket; Ingenting er som en god turnering for å blåse opp en spillers verdi. 

En av Luiz Felipe Scolaris største problemer i sin andre periode som landslagstrener for Brasil, har vært å finne den rette angriperen. Freds flotte prestasjoner var spesielt iøyenfallende. Betimelig både for ham selv og trener Scolari. 

Spekulasjonene som har fulgt i kjølvannet av mesterskapet - hvor Fred har blitt spådd en snarlig retur til Europa (ja, sågar en overgang til Manchester City) - viser akkurat hvordan enkelte har potensial til å få fantasien vår til å løpe løpsk. 

Fred er ikke noe unntak. Han sitter med begge hendene på rattet, hva angår sine egne muligheter til å være Brasils spydspiss i neste sommers VM. Med seks fulltreffere på sine syv seneste landskamper er nevnte ingen overraskelse. Fluminense-spissen representerer i tillegg et verdifullt supplement til både Hulk, Neymar (skulle han bli kalt opp i troppen igjen) og Lucas Moura. Fred har styrken til å holde ballen, han er god i lufta, og måten han satte inn målene på i finalen mot Spania var atter en påminnelse om hvilken mesterlig måltyv.

De som har fulgt Fred en god stund, vil hevde at han rett og slett ikke har hva som kreves i europeisk fotball. Utallige brasilianere har feilet i forsøket på å etablere seg i Europa. Luis Fabiano og Freds gamle lagkamerat fra tiden i Lyon - Cris - er navn som umiddelbart melder seg. Denne historien er derimot noe mer kompleks. 

Han ankom de daværende Ligue1-mesterne som 21-åring for €15 millioner, og fikk en knallstart med to minneverdige scoringer i debuten mot Monaco i oktober 2005. Målene var ikke nødvendigvis en indikasjon på suksess, må vite: Lyons foregående brasilianske spisskjøp - Nilmar - fant også veien til nettmaskene to ganger i sin debutkamp mot Rennes den foregående sesongen. For deretter aldri mer å skulle score i den franske toppdivisjonen. 

Freds totale scoringsstatistikk i Frankrike var uansett relativt habil - han noterte seg nesten for én scoring i annenhver kamp, vant tre ligatitler og fikk sin landslagsdebut. Utenfor banen var det derimot liten utvikling å spore. Han reagerte nemlig alt annet enn modent da en ung Karim Benzema skjøv han ut av lagoppstillingen. Fred valgte å droppe kostholdsråd og normalt treningsregime for en toppidrettsutøver, hvorpå han i tillegg innvilget seg en ekstra ukes ferie etter vinterpausen. Han ankom treningsbanen med et stort smil om munnen og en hvit Stetson-hatt på hodet. Etter å ha lagt ned så mye tid og ressurser i å hente ham til klubben, lot Lyon Fred gå gratis i 2009. Kun for å holde støynivået i klubben på et minimum.

Tanken bak den påfølgende overgangen til Fluminense, var at klubben skulle fungere som en mellomstasjon. Et sted hvor han kunne komme seg tilbake i form (mentalt og fysisk), før han kunne ta steget tilbake på den europeiske fotballscenen. Når det likevel ikke har skjedd, mannens suksess på landslaget tatt i betraktning - så er det grunner til nettopp dét. 

Fred har scoret i bøtter og spann for Fluminense, vunnet Brasilerao to ganger siden overgangen. Likevel; Ikke alle er overbevist. "Jeg er ikke i markedet etter mors beste barn, ettersom min datter allerede er gift", uttalte Scolaris forgjenger Mano Menezes i september, da han ble stilt spørsmål om bevveggrunnene for å kalle ham inn på landslaget igjen. 

Returen til Brasil-laget har på mange måter "bare falt seg slik", men han har likevel gjort det meste ut av situasjonen. Hvilken bedre opptakt til 2014 enn et nytt år i Rio for Fred? "Hvor jeg kan leve livet som en fri mann", som han selv har valgt å si det. Han har ikke endret seg nevneverdig, men det er kanskje det siste Brasil ønsker nå.