Klubber bør kvitte seg med fans som Aaron Cawley


Aaron Cawley er en taper. Hans eneste bedrifter i løpet av sine 21 år på denne planeter, har vært å smekke til Sheffield Wednesdays målvakt Chris Kirkland. Han klarte ikke å få dét til heller. I stedet for å levere et slag som er et mannfolk verdig, noe som hadde satt sine spor, endte han opp med å dytte med begge hendene. Akkurat som en eldre dame i ferd med å bli frastjålet veska. Han har bragt skam over seg selv, sin lenge lidende mor og mye omtalte fotballklubb.

Men, hvilke konsekvenser vil dette ha for Cawley? Han kan vanskelig sparkes fra noe som helst, ettersom han ikke har en jobb. Hans 16 uker i fengsel vil garantert bli redusert til to små måneder så lenge han ikke slår fangevokteren over kjeften. Han vil være gjenstand for en lengre utestengelse, men det er jo akkurat det samme han har latt være å bry seg om allerede. Det holder ikke. Han må straffes slik at han merker det. Han bør sparkes som Leeds United-supporter.

Cawley bryr seg tydeligvis ikke om så mye; men det som faktisk opptar ham er Leeds. Det vet vi fordi han bærer en tavoring med klubbemblemet på armen, og "LUFC" på nakken. Jeg er stiller meg alltid skeptisk til personer med tatoveringer i nakken. Slik kroppskunst er på mange måter et takk og farvel til arbeidsmarkedet. Uansett, i dette tilfellet er det en ren reklame for Cawleys svakheter. Til tross for at han er født og oppvokst i Cheltenham, elsker han virkelig Leeds. Så... la oss ta Leeds fra ham, da.

Alle klubber bør ha anledning til å sparke supportere på samme måte som fortidens konger kunne landsforvise brysomme individer. Det hadde selvsagt først og fremst vært en symbolsk handling, men jeg kan garantere at det hadde svidd mer for Cawley og hans likemenn enn en bot. Det er en klisje å hevde at folk som ham ikke er virkelige supportere. At de ikke er mer enn hooligans. I mange tilfeller er det imidlertid slik at fotballpøbler identifiserer seg mer med klubben enn hva ordinære tilhengere gjør. Faktisk ser de på seg selv som langt mer lojale enn den gjennomsnittlige sesongkort-innehaveren, fordi de er villige til å utstå fysisk smerte og å blø for det de mener er klubbens ære. Klubblogoen betyr alt for dem, og burde nettopp derfor bli tatt fra dem. Vi kunne gjort en egen årlig begivenhet ut av det. Vi kunne fått passende klubblegender, kanskje Norman Hunter i dette tilfellet, til å sende ut en pressemelding. Kanskje slik:

"Det er min plikt å gjøre følgende vitterlig", ville Hunter annonsert med en enorm, og symbolsk stor hatt på hodet. "at Aaron Cawley har blitt avskjediget som Leeds United-supporter og følgelig utestengt fra våre rekker for all fremtid. Ikke lenger skal han kunne sole seg i glansen fra vår suksess. Ikke lenger skal han kunne feire våre scoringer i puben. Vi ber om at han returnerer trøya til nærmeste Fretex, at han fjerner alle plakater og skifter ut Leeds United-sengetøyet med et nøytralt gråfarget et. Cawley har bragt skam over oss alle med sine feige handlinger, og han har bekreftet den forslitte myten om at vi er "Dirty Leeds". På grunn av hans handlinger vil våre fans atter en gang bli gjenstand for mistenksomhet og forakt i overskuelig fremtid, hunset av politiet og jaget av lokale tøffinger. Takk for oppmerksomheten, borgere av Leeds. Vi skal gå videre i fellesskap. Hører du Cawley? Du er ikke invitert"