Noen som bryr seg om hvem som er kaptein?


Landslaget er alltid et brennhett tema i England. I løpet av fjoråret opplevde vi at puber, aviser og ekspertpanel formelig sydet med meninger om landets 11 utvalgte. Vi har debattert hvem som skal være treneren, hvilke spillere han bør plukke, hvilken formasjon de skal spille og til og med hvor ofte spillerne skal innrømmes tilgang på sosiale medier. Èn ting vi derimot ikke har snakket om, er hvem som bør bære kapteinsbindet.

En eller annen gang i fremtiden vil man garantert hevde - med rette eller ei - at Fabio Capellos endelikt som Englands landslagstrener kan tilskrives bråket rundt valget av kaptein. Han hadde valgt seg en kaptein, for deretter å oppleve av Fotballforbundet blandet seg inn. Italieneren kastet så vel håndkle som briller med tykk innfatning inn i ringen. Nok fikk være nok, selv om det kostet Capello £1.5 millioner.

Ingen virket å bry seg særlig den gangen. A) Fordi folk ikke var nevneverdig lei seg for at han forsvant, og 2) Enda færre kunne med hånden på hjertet forsvare John Terry etter... hmmm... ubehagelighetene.

Sist fredag, derimot, da Frank Lampard ble sendt hjem til Stamford Bridge og Steven Gerrard måtte stå over med karantene, valgte Roy Hodgson å gi Wayne Rooney kapteinsbindet. Hele nasjonen lagde samme lyd som når besteforeldre ser noen som banner på TV.

Enkelte stilte spørsmålstegn ved angriperens lederegenskaper. Andre igjen nevnte Rooneys temperament som ankepunkt; og hvorvidt han er en passende rollemodell for millioner av barn og ungdom. Veldig få mente at spissen ikke skulle være i startelleveren, men å gi han kapteinsansvaret var en avgjørelse så upopulær at den like gjerne kunne blitt annonsert av finansminister George Osbourne.

Wayne Rooney er angivelig en utro herremann, med voldelige tendenser. Han har vært på forsiden av avisene like ofte som han har vært omtalt i sportssidene. Han innehar en foreløpig rekord i antall utvisninger i landslagssammenheng, og har egentlig ikke spilt godt siden EM 2004. Han er til alt overmål verdens tredje best betalte fotballspiller. Uansvarlig, arrogant og umoralsk... han burde slik sett være den perfekte kandidaten til kapteinsjobben ettersom kan er alt en moderne fotballspiller ønsker å være.

Det høres kanskje respektløst ut, men dersom det er én ting de siste årene har bevist, er at et kapteinsbind er like forpliktende som ekteskapsløftene fotballspillere lirer av seg.

England sliter fremdeles med å skjønne at det aldri var snakk om en "gyllen generasjon". Rio Ferdinand bor i et skap under Piers Morgans trapp, David Beckham er kun en hårsbredd unna å bli medlem av scientologikirken, mens Ashley Cole går med tårevåte hundeøyne inn på spillerbussen. Alle spillernes foreldre har bestemt seg for at de aldri mer skal få lov til å leke med John Terry igjen.

Wayne Rooney er fremdeles bare 26 år. Som Tom Cleverley beviser; så lenge du spiller for Manchester United, finnes det en plass til deg på landslaget. Han kommer til å være fast innslag på spillermenyen i minst fem år - en trygghet ingen andre i troppen er i nærheten av å ha.

Enkelte har kommentert hvor kjedelig og innøvd hans første pressekonferanse var. Men, hva forventet man egentlig? Det var ikke akkurat slik at Alan Shearer kom først med et skolekorps på slep, ei heller at Bryan Robson besvarte alle spørsmål med et haiku-dikt.

"Hr Butcher, hvordan har du tenkt å møte Belgias vingbacker?"

"Vel, min gode mann. Tillat meg å svare deg med... en sang!"

Sannheten er at vi tillegger kapteinsbindet altfor stor vekt. Moderne fotball handler om at samtlige spillere på en bane tar ansvar. Å tro at én person på en eller annen måte skal kunne inspirere alle til å bli superhelter, er like naivt som det er utdatert.

Rooney virker kanskje ikke som fotsoldatene man naturlig forfremmer til general. I siste instans har det ingen betydning uansett. Selv om det hadde det, er det ikke akkurat slik at skoene er uoverkommelige å fylle. Beckham ledet laget til en kvartfinale, Gerrard var sjef i to tap i andre runde, mens John Terrys regjeringsperiode ikke inneholdt et eneste stort mesterskap. Spør deg seg: Kan Wayne egentlig gjøre det noe dårligere?