Nye Barcelona: Ikke bare den peneste fotballen, men også best fysikk!


Penere, kjappere…sterkere?

Den dramatiske avslutningen på Celtics heroiske kamp på Camp Nou tirsdag kveld, var hjerteskjærende for alle med hjerte for skottene (eller Rangers). Selv etter at støvet har lagt seg, vil de regjerende skotske mesterne sikkert føle at en rekke hendelser ødela en ellers fremragende prestasjon.


Beklager hvis "hjerteskjærende" er for voldsomt. Vi må likevel ikke falle for fristelsen til å benytte adjektiver som "uheldig" og "uflaks" i samme åndedrag som når vi skal beskrive Barcelonas bedrifter denne sesongen. Katalanerne har nemlig scoret sent i kamper så vidt mange ganger, at vi kan konkludere med at skjebnen eller flaks ikke har noe med saken å gjøre.


Pep Guardiolas etterfølger - den forhenværende assistenten - Tito Vilanova har kanskje evnet å sløve vår kollektive bevissthet når vi skal analysere Barcelonas prestasjoner. Det er lett å anta at ingenting har endret seg under ledelse av Vilanova - mens den andre hjernehalvdelen sjekker at skuta holder stø kurs.


Det er ikke helt sant. Mens både Barcelona, så vel som det spanske landslaget, har videreutviklet ballbesittelse for kontrollere kamper - snarere enn utelukkende som et angrepsvåpen - synes det som om lysten til nettopp dét er på nedadgående under Vilanova. Den galante holdningen som har vært tilstedeværende i inneværende sesongs El Clasicos og mest nylig i lørdagens nervepirrende 5-4 seier mot Deportivo, var igjen å se i kampen mot Celtic.


Vi kunne forvente at Barcelona ville koste på fremover på banen etter pause, i jakten på scoringer. Like fullt, den løsslupne måten de gjorde det på kunne vært et tveegget sverd. Neil Lennons mannskap hadde muligheter til å straffe vertene på overganger, primært ved duoen Vincent Wanyama og Gary Hooper. Kun sviktende evner - som kan tilskrives utmattelse - i de avgjørende øyeblikkene forhindret dem fra å score.


Hjemmelagets evne til å opprettholde den høye inntensiteten, og samtidig hente ut det lille ekstra slik at de kunne ta alle tre poengene, er virkelig en prestasjon. Det er lett å overse, men Barcelona er vel så mye fysiske giganter som tekniske begavelser.


Etter å ha løpt lengre enn noen andre spillere på banen, var det venstrebacken Jordi Alba som fikk en tå på ballen i det 94. spilleminutt. Løpet han tok i forkant manet frem bildene fra da han løp fra utslitte italienske forsvarere i EM-finalen.


Det var slett ingen tilfeldighet, men heller et mønster. 22. september fant Barcelona nettmaskene to ganger i løpet av kampens siste tre minutter for å gjøre av med gjestene fra Granada. Ytterligere imponerende gjentok de kunststykket helgen etter i 3-2 seieren over Sevilla. Sistnevnte et av de mest robuste lagene du vil være vitne til i europeisk sammenheng denne sesongen.


De som ellers følger Premier League, burde nå skjønne at fysikk har flere dimensjoner - det betyr ikke nødvendigvis at spillere skal være 2 meter høye og veie 85 kg. Dersom Luka Modric, David Silva og Juan Matas suksess beviser noe som helst, er det at ingen trenger å være bygd som en moskusokse for å sette sitt preg på en fotballkamp.


For å si det enkelt; utholdenhet er en vel så sentral suksessfaktor i Barcelonas magi som spillestilen. Stjernespillerne deres er kanskje ikke tradisjonelle "ruslebiffer", men lagets prestasjoner i de avsluttende minuttene - uke etter uke - har endret vår forståelse av hva fysisk styrke på fotballbanen egentlig handler om.


Barcelona er fremdeles favoritter til å vinne Champions League med 3.80 i odds.

Klikk her for å lese Champions League-tipsene!