Fløtt dere, Barcelona - Dere skygger for sola!


 Jeg var klar over at Pep Guardiola var sånn cirka intelligent da han takket høflig nei til Roman Abramovich’ utilslørte frieri. Jeg må derimot vedgå at han er smartere enn jeg ga ham æren for i utgangspunktet.

Hvorfor? Vel, først og fremst fordi han overtar tømmene i verdens beste fotballklubb – Bayern München - denne sommeren.

Ja, du hørte rett.

Mens de fleste av oss øvrige fortsatte å se oss blinde på Barcelonas vakre ballspill – i den tro at klubben han forlot lå lysår foran de øvrige klubbene – har den smarte spanjolen luktet at noe spesielt var i gjære i Bavaria.

Og nå snart er ansvaret hans.

For all del; med to Champions League-finaler i løpet av de tre seneste sesongene, er det ikke akkurat en overraskelse at Jupp Heynckes mannskap består av kvalitetsspillere. Klubbens totale dominans – som kulminerte i seieren over Arsenal tirsdag kveld – er utvilsomt tegn på at de er et meget spesielt lag.

Og det er stikkordet her; Lag

For å være ærlig; De fleste at Europas fotballelite kunne ha gjort av med the Gunners, hvis lag har for mange feil og lyter til å kunne hevde seg i det fornemste selskap. Dette er med andre ord på ingen måte en øvelse i å unnskylde min forhenværende arbeidsgiver.

Det handler imidlertid om at måten Bayern vant på var fabelaktig. For meg, som tidligere spiller, journalist og supporter, var forestillingen helt unik.

Sjelden har jeg vært vitne til at en lag har vært så vidt imponerende uten ballen.

Hver eneste gang en Arsenal-spiller fikk ballen, var han omringet av flere sorte trøyer. De nektet rom, markerte motstanderne, presset Arsenal-spillerne til dårlige avslutninger. For å nevne noe.

Klubbens mangler til tross; Arsenals styrke ligger i bevegelse og oppspillsalternativer for ballføreren. Tyskernes sult og disiplin sørget likevel for at det var lite eller ingenting å gå på for the Gunners.

I de sjeldne tilfellene hvor Arsene Wengers menn maktet å skaffe seg 1-2 meter med rom, sto tyskerne klare til å stenge døra med velorganisert forsvarsspill.

Synet av Theo Walcott i fullt firsprang i en-mot-en, endte lynraskt med en-mot-syv. Jeg mistet nesten munn og mæle i kommentatorboksen.

Det var ingen overraskelse at Bayern München kollektivt sett løp mer enn syv kilometer lengre enn hjemmelaget for the Emirates.

Statistikken i forkant av kampen, fortalte oss at tyskerne kun hadde sluppet inn ett eneste baklengsmål på fremmed gress i Bundesliga-sammenheng. Plutselig kunne jeg fortså hvorfor. Bayerns organisering var ikke bare effektiv – den var etter den berømmelige ”boka”.

Med ball finnes knapt et mer spillende lag. Vel, foruten kanskje katalanerne, da.

Med den fornuftige, skarpskodde og defensivt kompetente duoen bestående av Javi Martinez og Bastian Schweinsteiger; den offensive ”fireren” med Franck Ribery, Toni Kroos, Thomas Mueller og Mario Mandzukic; og de drepende giftige backene David Alaba og Philip Lahm – Bayern var komplette.

The Gunners visste ikke opp-ned, høyre eller venstre, mens Bayern plaget dem konstant. Hadde de presset ytterligere, hadde de scoret langt mer enn tre mål.

Det eneste laget som kan vise til større overtak spillemessig mot Arsenal, var Barcelona anno 2010. Men, selv sistnevnte lot Arsenal slippe unna med uavgjort. Et lignende utkomme lå derimot aldri i kortene i denne kampen.

Det kan tilskrives at Jupp Heynckes (og snart Pep Guardiola) mannskap er spekket med klassespillere. De er trives så godt i hverandres selskap, at de både med – og uten ball fremstår som et lag, heller enn enkeltspillere.

De er et lag bestående av stjernespillere, men ingen spillere med stjernenykker. Slik lukter det gull av.

Det er lett å undervurdere Barcelona basert på en uforutsett under-pari prestasjon (og tap) mot AC Milan på San Siro.

For å være helt ærlig. Jeg lover deg at jeg hadde sagt akkurat det samme dersom de hadde slått Max Allegris ordinære mannskap.

Med ett eneste tap i løpet av La Liga-sesongen hittil, og en målforskjell på +53 i løpet av 24 kamper, kan vi ikke akkurat hevde at tidenes beste klubblag har gått på en smell. Det er fremdeles et sensasjonelt mannskap vi snakker om her.

Men, er midtbanen deres like blendende som de var i 2011? Nei.

Presser laget med samme intensitet som de gjorde på sitt beste? Niks.

Synes det å mangle ”det lille ekstra” når de må klare seg Guardiola, og heller ta til takke med Tito Villanova i sjefsstolen? Ja.

Er de mer avhengig av Lionel Messi for å vinne kamper enn de har vært tidligere? Ja.

Viktigst av alt; er Bayern München et bedre lag enn Barcelona i 2012/2013? Ja, jeg mener dét.

Du var ikke den eneste som stusset over Pep Guardiolas beslutning om å takke nei til Premier League til fordel for et ukjent prosjekt på Allianz Arena. Fotballens mest ettertraktede trener visste derimot akkurat hva han gjorde.

Dersom Bayern München ikke er Champions League-mestere når Pep leder sin første trening, blir jeg mildt sagt overrasket.

Sats på at Bayern München vinner Champions League til 4.40 i odds