Big Lang Theory: Til ære for Fluminense


Hva angår avgjørende kamper, var kanskje Flumineses seier over Palmeiras - 11. november - et antiklimaks. For all del; den brasilianske TV-stasjonen Globo benyttet nasjonens kjæledegge - Galvao Bueno - som kommentator. Kampen i seg selv leverte varene (Fluminese vant 3-2, og sendte motstanderen ytterligere lenger ned i nedrykksstriden. Palmerias rykket faktisk ned et par uker senere), men hele oppvisningen føltes flat. Arenavalget hjalp heller ikke på stemningen: Vanligvis spiller Palmeiras kampene sine i Sao Paulo, mens dette oppgjøret fant sted i Presidente Prudente - drøye 500 kilometer unna. Et tilskuertall på 8.461 er knapt noe en nedrykkskamp fortjener, for ikke å snakke om et oppgjør som er avgjørende for gullstriden.

Atmosfæren tok seg imidlertid betraktelig opp, da Fluminese ble ønsket velkommen tilbake på treningsfeltet av fans i tusentall den påfølgende morgenen. Reaksjonene - ikke minst i pressen - forble vel og merke noe avstemt. Spaltemeterne ble raskt fylt opp av artikler som handlet om nedrykksdramaet og endeløse vurderinger av Corinthians' World Club Cup-deltagelse - noe mange mener er atter et eksempel på medienes ensidige Sao Paulo-fokus.

I virkeligheten er forklaringen ganske opplagt: Flumineses andre serietittel på tre sesonger hadde lenge ligget i kortene. Det alle trodde skulle bli en jevn kamp om seriegullet, ble en heller lite spennende affære i andre halvdel av sesongen. Atletico Mineiro, hvor en viss Ronaldinho tilbringer sine siste dager som profesjonell fotballspiller, så lenge ut som en seriøs utfordrer til tittelen. Galo spilte i sannhet den beste fotballen av alle, men lurvete forsvarsspill ble utslagsgivende. Gremio hadde i likhet med forannevnte et lønnlig håp om å knipe topplassen, men ble hektet av på tampen av sesongen.

Ikke til forkleinelse for Flumineses prestasjoner. Rio-gigantene var beinharde i jakten på tetracampeonato, og med én kamp igjen av sesongen har de sluppet inn kun 31 baklengs - færrest i divisjonen. Laget har samtidig tegnet seg for nest flest mål av samtlige lag, og kun tapt én av 37 kamper. Kvalitetene som har gitt klubben kallenavnet Time de Guerreiros (Laget av krigere) har de knapt trengt å hente frem fra ermet. Nødeløs effektivitet har vært nøkkelen til suksessen. "De er et godt og velorganisert lag", uttalte tidligere landslagsspiss Tostao. Sistnevnte en anerkjent skribent: "Flu vet hvordan de skal vinne. De mister ikke fokus, og forsøker ikke være noe annet enn de er".

Trener Abel braga, som selv var med på å vinne fire mesterskap for Flu som spiller, skal ha sin rettmessige del av æren. Den lille mannen Abelaos har rett og slett forsøkt å holde ting enkelt. Mannens taktiske kunnskap - kombinert med at han overlater til andre klubber å bedrive svingdør-politikk hva angår spilloverganger - har betalt seg. Spillerstallen har vokst både med henblikk på samhold og selvtillit. Braga har selv pekt på den oppadgående lagmoralen som en medvirkende faktor i avgjørelsen om å signere en ny kontrakt med klubben.

En god steming i og rundt laget kan bare ta deg et visst stykke på vei. Flu er samtidig velsignet med spillere som andre brasilianske klubber ville gitt armer og bein for å skaffe seg. Forhenværende Liverpool-målvakt Diego Cavalieri har vært en åpenbaring mellom stengene, og fått sin velfortjente plass på landslaget. Foran ham finner vi midtstopper Gum og venstrbacken Carlinhos, hvorav begge har hatt en formidabel sesong - godt hjulpet av de defensive midtbanespillerne Edinho og Jean.

Decos fravær hadde midre betydning, ettersom Thiago Neves, Wagner og Rafael Sobis alle bidro kreativt. Lagets to stjerner må uansett sies å være Fred og Wellington Nem - to spillere i forskjellig ende av erfaringsskalaen. Sistnevnte, hvis spiller vakte oppsikt i Figueirense forrige sesong, er en herlig spiller. Fred kun på sin side forsterke ryktet som en utilgivelig matador, som smilende setter inn scoringer med hodet, skuldre, knær og tær.

Mye mulig at 2012-tittelen ikke gikk til det mest fintspillende laget, men få kan hevde at ikke det beste laget vant.