Beviset på at Nacho Monreal er en stjerne


Enhver landskamp som involverer Frankrike, følges som regel med interesse av Arsenal-fansen. Og slik har det vært det siste tiåret, selv om kanskje ikke så mange satt med vidåpne øyne for å følge Didier Deschamps' mannskap denne gangen. For ikke mange år siden utgjorde en rekke beboere i N5 selve stammen i Les Blues. Kun Laurent Koscielny var å finne i startelleveren denne gangen, mens Olivier Giroud fikk noen minutter på tampen av oppgjøret. 

Tirsdagens VM-kvalik mot La Roja tiltrakk seg Gunners-supporternes oppmerksomhet av en helt annen grunn. Nykommeren Nacho Monreals strålende oppvisning er en fortsettelse av venstrebackens allerede oppløftende første uker i Nord-London.
Vicente del Bosque har - i likhet med resten av den spanske fotballfamilien - vært klar over Monreals kvaliteter en god stund. Den forhenværende Malaga-spilleren hadde nokså sikkert ikke vært å finne blant de 11 utvalgte under normale omstendigheter. Men, da den selvskrevne Jordi Alba holdt seg til hoften i fredagens uavgjorte mot Finland, gikk det et kollektivt gisp gjennom Spania. 

I forkant av møtet mot et Frankrike i endring - men sedvanlig atletiske, vel og merke - lå Albas fravær an til å bli skjebnesvangert. 24-åringen har vært en av Spanias nøkkelspillere det seneste drøye året. Sistnevnte, den eneste påtagelige forbedringen i et lag som gikk hen og vant Euro 2012. En utrettelig atlet som toppet Valencias - og senere Barcelonas - statistikk over tilbakelagte kilometer i kampsammenheng. Ikke minst; mannen som tegnet seg for en viktig scoring i sommerens finale i Kiev.

Maratonmannen hadde vært det perfekte motstykket til Frankrikes fysiske styrke. Godt illustrert av de franske mediers spådommer om at Deschamps ville benytte seg av Newcastles tilsvarende sterke Moussa Sissoko. 

Monreal slapp å møte Sissiko, men fikk i stedet oppgaven med å temme Mathieu Valbuena - Frankrikes kreative motor og formspiller fremfor noen andre. Marseille-spillerens hang til å drive innover på banen; kombinert med Karim Benzemas tilbøyelighet til å forflytte seg ut på kanten - hadde Monreal sin fulle hyre.

Han løste sine oppgaver forbilledlig. Franskmennenes fremste trussel var lange baller, som til tider skapte problemer for Sergio Ramos og Gerard Piqué. I sin 11 landskamp, og kun sin andre av betydning, var 27-åringen feilfri. Hans mesterlige spill stod i skarp kontrast til den høyst erfarne Patrice Evra. 

På samme måte som Alba, ble Evra konvertert fra en posisjon på vingen. I motsetning til Barcelona-spilleren blir det tydeligere med tiden. Monreal er på sin side en god gammeldags back, en rendyrket forsvarsspiller med utsøkt spilleforståelse og timing. 

Etter at han noterte seg for sin eneste Malaga-scoring i sin avskjedskamp for klubben, har Monreal allerede rukket å vise at han er et offensivt aktivum for Arsenal. Han scoret det viktige åpningsmålet mot Swansea, og hadde målgivende da hans tidligere Malaga-kollega Santi Cazorla nettet mot Aston Villa. Spanjolen var sterkt delaktig i å åpne det kompakte franske forsvaret; der han løp i rommet som høyreback Christophe Jallet etterlot seg. Ja, og det perfekte innlegget fant Pedro, som i sin tur kunne sette inn vinnermålet. 

Dersom Spanias forestilling på Stade de France var en vekker for Spania-kritikerne, var Monreal selve manifestasjonen av nevnte i miniatyr. Del Bosque kan nå velge mellom to spillere i verdensklasse, i det som tidligere var Spanias svakeste posisjon. La Furia Roja blir stadig sterkere. Ikke svakere.